Om å skape arbeidsplasser - teori og praksis
Journal article
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/177980Utgivelsesdato
1987Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Sosialøkonomen, Årg. 41, nr. 2 (1987), S. 27-32Sammendrag
Moderne sosialøkonomi gir flere, tildels motstridende,
svar på årsakene til arbeidsløshet, og foreskriver dermed
ulike typer økonomisk-politiske tiltak for å mote
problemene. Med teoriens sjargong kan det skilles mellom
klassisk, keynesiansk, strukturell og «naturlig» arbeidsløshet.
Forfatteren påpeker at det nå er på tide å
sette større krefter inn på empiriske undersøkelser for å
fastslå typene av eksisterende ledighet.
I praksis har tiltak mot arbeidsløshet tatt form av
konkrete utbyggingsplaner, som spesifiserer behov for
arbeidsplasser samt de næringer der sysselsettingsveksten
skal komme. Resultatene har oftest blitt svært forskjellig fra det planene gikk ut på. Forfatteren gjennomgår
to eksempler på dette, «En norsk 3-årsplan» fra
DNA i 1933 samt Langtidsprogrammene etter krigen.
Konklusjonen som trekkes er at sysselsettingsveksten
oftest har kommet der den ikke var ventet, m.a.o. at
«tiltakspolitikken» har vært fåfengt. Tvertimot bor det
gjøres bruk av et eller flere av de generelle virkemidler
som teorien anviser. Forfatteren hevder at ny-klassiske
og monetaristiske ideer har vist seg ikke å fungere mot
arbeidsloshetsproblemene i Vest-Europa, og antyder at
Keynes kanskje fremdeles har noe å si oss.