Blar i Artikler i Samfunnsspeilet på utgivelsesdato
Viser treff 61-80 av 495
-
Varighet på pensjonen og tilgang til ordningen sist på 1990-tallet : uførepensjon
(Journal article, 2002-09)Uførepensjonsordningen har vært mye omdiskutert i senere tid, og det er spesielt uttrykt bekymring over den sterke økningen i tallet på uførepensjonister. Denne artikkelen gir noen eksempler på hvordan SSBs forløpsdatabase ... -
Eldre, alene og bedre plass : folke- og boligtellingen 2001 (FoB2001), foreløpige tall
(Journal article, 2002-09)Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 1990 til 2001 økte antallet husholdninger og boliger med over 11 prosent. Antallet boliger der det kun bor én person, økte med nesten 20 prosent. Det bor færre ... -
Mer fritid, mindre husholdsarbeid : utvikling i tidsbruk de siste 30 årene
(Journal article, 2002-10)Vi har fått mer fritid gjennom de siste tiårene, mye fordi vi har kuttet ned på husholdsarbeidet. Et kutt som særlig kvinnene har gjort. Stadig flere menn deltar i slikt arbeid, men hver enkelt mann gjør ikke så mye mer. ... -
Hjemmearbeid blant foreldre - stor oppmerksomhet, men beskjedent omfang
(Journal article, 2002-10)Selv om det har vært mye fokus på ulike former for hjemmearbeid i yrkeslivet det siste tiåret, er omfanget av dette arbeidet ganske beskjedent. Ifølge SSBs tidsbruksundersøkelse utgjør det om lag 5 prosent av det samlede ... -
Få har rengjøringshjelp, men stor variasjon mellom grupper
(Journal article, 2002-10)Til tross for at kvinner har økt sin yrkesdeltakelse og redusert tiden til husarbeid betydelig, er det ikke blitt mer vanlig å kjøpe hjelp til rengjøringsarbeidet de siste tiårene. Bare 4 prosent i alderen 16-79 år har ... -
Jentene er mest hjemme : barn og unges tidsbruk
(Journal article, 2002-10)Barn er hjemme 15 timer per dag og jentene er mer hjemme enn guttene. De eldre tenåringene legger seg naturlig nok betydelig seinere enn 9-12-åringene. Til gjengjeld står de opp tilsvarende seinere. En betydelig del av ... -
: Jenter og gutter bruker tiden forskjellig : barn og unges tidsbruk
(Journal article, 2002-10)Hovedaktiviteten til både barn og unge er skolegang. Svært få barn har inntektsgivende arbeid i vanlig betydning, men en stor del utfører oppgaver hjemme som de får betalt for. Både blant barn og unge er det jentene som i ... -
Tidsbruk blant uførepensjonister med barn
(Journal article, 2002-10)Få uførepensjonister er i inntektsgivende arbeid, og de som er det har kortere arbeidsdager enn andre. Uførepensjonister med barn har dermed mer tid til overs for andre aktiviteter. Sammenliknet med andre foreldre bruker ... -
Store endringer i småbarnsforeldres dagligliv
(Journal article, 2002-10)Småbarnsforeldre bruker mer tid til yrkes- og familiearbeid og mindre tid til fritidsaktiviteter enn folk i andre familiefaser. De siste tiårene har mødre redusert husholdsarbeidet betydelig og økt tiden til yrkesarbeid, ... -
Fortsatt nedgang i kvinners tid til husarbeid på 1990-tallet
(Journal article, 2002-10)Det har vært en betydelig nedgang i kvinners tid til husarbeid de siste 30 årene. Reduksjonen var særlig markert på 1970-tallet, men var også stor på 1980- og 1990-tallet. Det er kvinner i aldersgrupper som ofte har ansvar ... -
"Hvor stor var din inntekt i fjor?" : inntekt oppgitt i intervju og på selvangivelsen
(Journal article, 2002-12)hvilken grad klarer folk å oppgi riktig inntekt i intervjuundersøkelser sammenlignet med det de på ære og samvittighet oppgir i selvangivelsen? Denne artikkelen viser at få personer oppgir en helt riktig inntekt når de ... -
Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring : bare en av tre elever fortsetter med utdanning
(Journal article, 2002-12)Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Av disse gikk bare 31 prosent direkte over i videre utdanning. Sammenlignet med 1997 har ... -
Flere føder flere
(Journal article, 2002-12)Stadig flere kvinner føder tvillinger, både her til lands og i andre industrialiserte land. Norge og andre skandinaviske land ligger høyt i denne sammenhengen. Utviklingen har sammenheng både med økt assistert befruktning ... -
Materielle levekår på Svalbard - sysselsatt, midlertidig og trangbodd
(Journal article, 2002-12)Befolkningen i Longyearbyen består av mer resurssterke personer enn befolkningen i Norge for øvrig. Den største forskjellen knytter seg til arbeidsmarkedet. Ni av ti personer over 16 år er i arbeid. Befolkningen i Longyearbyen ... -
Sosiale levekår på Svalbard - sosialt og aktivt
(Journal article, 2002-12)Befolkningen i Longyearbyen har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i Longyearbyen vurderer egen helsetilstand som dårlig eller meget dårlig, mot 7 prosent på fastlandet. De som er ... -
Større likhet med fastlandet : økonomiske levekår på Svalbard i 1990 og 2000
(Journal article, 2002-12)Det generelle prisnivået på Svalbard nærmer seg fastlandet, men ligger fortsatt lavere. Husholdningenes forbruksutgifter ligger høyere enn på fastlandet, men ikke så mye høyere som i 1990. Forskjellene i inntektsnivå har ... -
Bør børsene stenge?
(Journal article, 2003)Da dot.com-boblen punkterte, falt verdens børser kraftig. Dette skapte personlige tragedier og økonomisk uro fordi mange husholdninger hadde satt sparepenger i aksjefond. Nå stiger børskursene igjen. Nye husholdninger ... -
Størst vekst rundt Oslofjorden : regionale befolkningsframskrivinger 2002-2020
(Journal article, 2003)Statistisk sentralbyrås nye framskrivinger viser at de neste åtte årene kan folketallet komme til å synke i mer enn to av fem norske kommuner, selv om landets samlede folketall er ventet å stige med et par hundre tusen ... -
Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge : sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001
(Journal article, 2003)Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. Oslo har den laveste andelen i offentlig forvaltning sett under ett, men den høyeste andelen i statlig forvaltning. -
Bør vi erstatte kronen med euro?
(Journal article, 2003)Valget av myntenhet er viktig for norske husholdninger og bedrifter. Om vi i Norge skal bruke krone eller euro, avhenger av vekten vi legger på ulike hensyn. Euroen skaper stabilitet, forutsigbarhet og enklere handlemuligheter. ...