dc.contributor.author | Kitterød, Ragni Hege | |
dc.contributor.author | Kjeldstad, Randi | |
dc.date.accessioned | 2011-02-14T09:59:08Z | |
dc.date.available | 2011-02-14T09:59:08Z | |
dc.date.issued | 2002 | |
dc.identifier.citation | Samfunnsspeilet, Årg. 16, nr 4-5 (2002) | en_US |
dc.identifier.issn | 0809-4713 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/179856 | |
dc.description.abstract | Økningen i mødres tid til yrkesarbeid på 1990-tallet var betydelig mindre enn økningen i andelen sysselsatte skulle tilsi. Langt flere av de sysselsatte var midlertidig borte fra jobb i 2000 enn i 1991, noe som bl. a. gjenspeiler de bedrede permisjonsrettighetene i perioden. Både for mødre generelt, og særlig for dem med helt små barn, er avstanden mellom avtalt og faktisk arbeidstid blitt større. Også blant fedre steg det midlertidige fraværet på 1990-tallet. Samtidig sank andelen med lang ukentlig arbeidstid. Det er altså ikke noe klart grunnlag for å snakke om økt tidspress blant foreldre på 1990-tallet som følge av at de bruker mer tid på jobb. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Statistisk sentralbyrå | en_US |
dc.subject | Yrkesaktivitet | en_US |
dc.subject | Arbeidstid | en_US |
dc.subject | Barnefamilier | en_US |
dc.subject | Tidsbruk | en_US |
dc.title | Endringer i mødres og fedres arbeidstid på 1990-tallet : strammere tidsklemme? | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.source.pagenumber | 78-90 | en_US |