dc.description.abstract | Den tradisjonelle måte å lage statistikk på, er ved undersøkelser
i form av tellinger. Ved en telling blir opplysninger i de fleste tilfelle
hentet inn på skjemaer fra individuelle oppgavegivere. Skjemaene undergis
en bearbeiding en gang for alle. Resultatene publiseres i form av et tabellverk,
som da vil være tellingens resultat. Opplysningene om den enkelte
oppgavegiver vil derimot for alle praktiske formål være utilgjengelige i det
øyeblikk skjemaene er pakket vekk fordi "søking" i store skjemabunker er en
kostbar sak.
Det arkivstatistiske system bygger, i motsetning til tellingene, på
den grunnidé at opplysninger fra individuelle oppgavegivere arkiveres gjennom
lengre tid slik at de er tilgjengelige og kan hentes fram fra dataarkivet ved
behov. De tekniske muligheter for dette er skapt ved datamaskinene, som har
åpnet adgang til å ordne, lagre og gjennomsøke store datamasser på kort tid
og med små kostnader.
Et vilkår er at det er etablert et permanent identifikasjonsnummersystem
for de statistiske enheter (oppgavegiverne), slik at vi vet hvilke
enheter de lagrede opplysninger refererer seg til. Slike identifikasjonsnummersystem
(fødselsnummer for personer, faste foretaksnummer for foretak
osv.) spiller en sentral rolle i et arkivstatistisk system, fordi de gjør det
mulig å hente fram og koble sammen opplysninger om de enkelte enheter hentet
inn fra ulike kilder, for ulike formål, eller på forskjellige tidspunkter. | en_US |