Virkningene på klimagassutslipp ved økt bruk av biodrivstoff : en litteraturgjennomgang
Research report
Date
2010Metadata
Show full item recordCollections
- Rapporter / Reports (SSB) [1689]
Abstract
Produksjon av biodrivstoff er vesentlig mer energikrevende enn produksjon av
fossil olje (se for eksempel Field m fl 2007) og man bruker normalt betydelige
mengder fossil energi ved produksjon av biodrivstoff (Hill m fl 2006). Å erstatte
fossilt drivstoff med biodrivstoff gir følgelig ikke så store direkte utslippsreduksjoner
som man lenge gikk ut fra, da man så bort fra den fossile energibruken
knyttet til produksjon av biodrivstoff.
De senere årene har det imidlertid også blitt satt fokus på at det skjer CO2-utslipp
når man tar i bruk nytt land for å dyrke frem vekster som kan videreforedles til
biodrivstoff (Fargione m fl 2008). Disse utslippene er særlig store dersom man
brenner ned tropisk regnskog og/eller bruker torvland for dyrking av vekstene.
Gjennom bearbeidelsen av slik jord vil karbon lagret i jord komme i kontakt med
oksygen i luften og danne CO2. I enkelte tilfeller kan det her være snakk om store
CO2-utslipp som det vil kunne ta flere århundrer å betale tilbake ved å la biodrivstoff
erstatte fossilt drivstoff. I mellomtiden har bruken av biodrivstoff forsterket
klimaproblemet. Men bildet ser for eksempel bedre ut dersom man tar i bruk
savanner i Brasil for dyrking av sukkerrør til etanol. Det vil gi en tilbakebetalingstid
på anslagsvis 17 år (Fargione m fl 2008).
Med den banebrytende artikkelen av Timothy D. Searchinger m fl i Science i
februar 2008 ble det skapt ytterligere usikkerhet om klimaeffekten av biodrivstoff.
Poenget i Searchinger m fl (2008) er at når man går over til å dyrke råstoff for
biodrivstoff på eksisterende jordbruksarealer, reduseres tilbudet av mat. Dermed
presses matvareprisene opp, og dermed blir det mer lønnsomt å rydde nytt
jordbruksland andre steder på kloden. Dette øker presset på avskoging i tropene.
Det finnes imidlertid betydelige arealer av jord som ligger brakk etter tidligere
hogst eller jordbruk og som har et lavt karboninnhold. Flere forskningsarbeider
understreker at dyrking av bioenergi på slike arealer er hensiktsmessig fordi det
både kan gi bioenergi samtidig som man øker stående karbon i jordlaget og i
biomassen på disse arealene. Men anslag i blant annet Field m. fl. (2007) tyder på
at selv om man utnytter alle arealer som ligger brakk, vil man maksimalt kunne
produsere biodrivstoff som kan erstatte 5 – 8 prosent av det globale energiforbruket
innenfor transport.
Som det fremkommer av det ovenstående, er det usikkert om økt omsetning av
biodrivstoff i Norge bidrar til reduserte CO2-utslipp globalt. Ut ifra en helhetlig
vurdering av litteraturen på feltet, er det mer rimelig å tro at politikken så langt har
bidratt til økte CO2-utslipp globalt, og at dette vil være resultatet også om
politikken videreføres. Omsetningspåbudet i Norge bør derfor vurderes avviklet i
lys av den kunnskap som er kommet frem etter at denne politikken ble utformet.
Det er ingen grunner til å frita biodrivstoff for veibruksavgifter. Man bør også
vurdere innføring av CO2-avgift på biodrivstoff.
Description
Rapportene fra Statistisk sentralbyrå er tilgjengelige via www.ssb.no