Hvordan går det med barn som har lite kontakt med den ene forelderen? En litteraturgjennomgang av norsk og utenlandsk forskning
Abstract
Denne rapporten gir en oversikt over hovedfunn i norsk og utenlandsk litteratur om
mulige konsekvenser for barn av å ha lite kontakt med den ene forelderen, herunder
hvordan det går med barn som opplever foreldres samlivsbrudd. Forskere på feltet
har sett på utfall for barn på en lang rekke områder. Blant de mest studerte utfallene
er barnets grad av psykologisk tilpasning, sosioøkonomiske forhold som
utdanningsnivå, arbeidsledighet og inntekt, skoleprestasjoner, demografiske
forhold som inngåelse og oppløsning av eget samliv, når man flytter hjemmefra og
når man får egne barn, samt kriminalitet. Studier på feltet er basert på tverrsnittsundersøkelser
med datainnsamling gjennom intervju eller spørreskjema,
longitudinelle spørreundersøkelser der individer følges over tid, eller på sammenkobling
av administrative registre. Videre finnes det en del kvalitative studier på
feltet, der man gjennomfører dybdeintervjuer med et mindre antall intervjupersoner.
Mye av forskningen på feltet er foretatt i USA, men det finnes også en
rakst voksende litteratur i Norge. Det finnes relativt lite forskning om barn som har lite kontakt med den ene forelderen.
Det som er gjort på feltet, tyder imidlertid på at det ikke er mengden
samvær mellom barn og samværsforeldre i seg selv som er avgjørende, men
kvaliteten på, og innholdet i, samværet. Nære følelsesmessige bånd og omsorgsfull
grensesetting fra samværsforelderens side er viktigere enn mengden kontakt. Et
visst minimum av kontakt må imidlertid være en forutsetning for å kunne opprettholde
en slik relasjon. Kvalitative studier tyder ellers på at selv om de fleste barn
som har lite kontakt med den ene forelderen, utrykker sorg og savn, kan de takle
dette på en god måte dersom de får støtte fra en sterk og trygg mor og fra omgivelsene
ellers. Det er også viktig at de får forklart hvorfor relasjonen til far er
som den er.
Description
Dette er en gratis nettressurs. Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.