Kontantstøtten - effekter på arbeidstilbud og inntektsfordeling

Abstract

Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Norges forskningsråd og har som hovedsiktemål å vurdere virkninger av kontantstøtten på arbeidstilbud og inntektsfordeling. Siden det er vanlig å anta visse tregheter i tilpasningene når personer står overfor endrede priser og inntekter, skilles det mellom arbeidstilbuds- og inntektsfordelingsvirkninger på kort og lang sikt. Vi antar at datakildene som er tilgjengelige per i dag beskriver effekter av kontantstøtten på kort sikt. Metodisk er således rapporten basert på følgende tosporede tilnærming: Beskrivelse av effekter på kort sikt – analyse av ulike datamaterialer som beskriver situasjon før og relativt kort tid etter at ordningen ble innført Beskrivelse av effekter på lang sikt – modellbasert analyse på grunnlag av en valghandlingsmodell for mødre med små barn Valghandlingsmodellen er basert på at mødre har preferanser for konsum (inntekt), fritid (inkludert eget samvær med barn) og kvalitet i barnepasset, og parameterverdiene i modellen bestemmes på grunnlag av data for mødres faktiske valg. For å identifisere effekter på arbeidstilbud og inntektsfordeling på lang sikt, anvendes modellen og parameterestimater til å simulere mødrenes tilpasning i arbeidsmarkedet under et skatte- og overføringssystem med og uten kontantstøtte. Siden vi ikke finner indikasjoner på at menns arbeidstilbud er nevneverdig influert av kontantstøtten, fokuseres det på effekter på mødres arbeidstilbud. Datakildene som er benyttet i beskrivelsene av arbeidstilbudseffekter på kort sikt inkluderer analyse av Kontantstøtteundersøkelsene 1998 og 1999 og en tidsserieøkonometrisk studie med basis i data fra Arbeidskraftundersøkelsen (data fra og med 1. kvartal 1996 fram til og med 3.kvartal 2000). Analysene anslår at kontantstøtten har redusert kvinnelig sysselsetting med henholdsvis rundt regnet 4 000 (Kontantstøtteundersøkelsene) og snaut 3 700 årsverk (Arbeidskraftundersøkelsen) per år. Kun det siste estimatet er signifikant forskjellig fra 0, og viser til effekten via redusert yrkesdeltakelse. Vi finner dessuten en ikke-signifikant effekt på ytterligere 1 700 årsverk i reduksjon i analysen av dataene fra Arbeidskraftundersøkelsen, som følge av redusert stillingsbrøk for mødrene som fortsatt velger å være yrkesaktive. Med utgangspunkt i simuleringsresultatene forventer vi at effekten på arbeidstilbudet vil øke på lengre sikt til anslagsvis omkring 10 000 årsverk i reduksjon. Anslaget er usikkert. Modellsimuleringene viser også en betydelig overgang fra pass i barnehage til pass hos dagmamma/praktikant, som forventet utfra endringene i rammebetingelsene. Når det gjelder effekten på inntektsfordelingen, så er rapporteringen ordnet med hensyn til den direkte og den indirekte effekten av kontantstøtten, i tillegg til skillet mellom effekter på kort og lang sikt. Med den direkte effekten på inntektsfordelingen menes reformens fordelingsmessige innretting før familiene har tilpasset arbeidstilbudet. Den indirekte effekten av kontantstøtten er effekten på inntektsfordelingen av at individene har tilpasset yrkesaktiviteten i forhold til den nye støtteordningen. Vi finner (som forventet) en gunstig direkte effekt av kontantstøtten blant familier med 1 og 2 år gamle barn. Familier på lave inntektsnivåer mottar i gjennomsnitt noe mer i kontantstøtte enn familier på høyere inntektsnivåer, før eventuelle tilpasninger til reformen. Dersom reformen medfører at mødre i husholdninger med lave husholdningsinntekter trekker seg ut av yrkeslivet, og ved dette reduserer familiens inntekter, vil den indirekte effekten av reformen være at inntektsulikheten i gruppen øker. Effektene via arbeidsmarkedstilpasningene er dels vurdert med basis i inntektsstatistikk og dels på grunnlag av de modellbaserte anslagene på langsiktige tilpasninger i arbeidsmarkedet. Våre kilder til informasjon på kort sikt går kun fram til 1998, dvs. det første året med kontantstøtte. Vi finner imidlertid ingen indikasjoner på at inntektsulikheten er endret, verken når det gjelder yrkesinntekter eller inntekt etter skatt. Dette skyldes at effektene er relativt moderate på kort sikt. På lengre sikt vil de aktuelle barnefamiliers inntekt etter skatt reduseres med rundt regnet 15 000 kroner i gjennomsnitt, men med liten variasjon i forhold til husholdningenes inntektsnivå. Vi forventer derfor at kontantstøtten vil ha en ulikhetsreduserende total effekt på inntektsfordelingen (summen av den direkte og indirekte virkningen), også på lengre sikt. Det må imidlertid understrekes at disse resultatene er usikre.