dc.description.abstract | I denne rapporten dokumenteres et sett av resultater fra framskrivinger med
modellen HELSEMOD der vi ser hvordan tilbud og etterspørsel for i alt 20 grupper
av helse- og sosialpersonell vil utvikle seg fram mot 2030. Framskrivingene illustrerer
hvordan markedssituasjonen for disse gruppene kan bli under gitte sett av
forutsetninger og må tolkes med forsiktighet. Det blir presentert flere alternativer,
og av disse betegnes ett på tilbudssiden og ett på etterspørselsiden som referansebaner.
På etterspørselssiden tar referansebanen utgangspunkt i den veksten som følger av
forventet befolkningsvekst i tillegg til en standardheving som svarer til 0,5 prosent
årlig personellvekst gjennom framskrivingsperioden. Samtidig forutsettes det at
sammensetningen av personell med helse- og sosialfaglig utdanning ikke endres. I
noen alternative beregninger ser vi hvordan omfordeling av ressurser mellom
tjenesteområder, eller endret personellsammensetning innenfor pleie- og omsorgstjenesten
og tannhelsetjenesten, vil påvirke situasjonen for noen av gruppene.
Forutsetningene om endret prioritering innebærer at primærhelsetjenesten skal få
en styrking av personellressursene på bekostning av spesialisthelsetjenesten,
samtidig som den samlede personellveksten i helse- og sosialtjenestene forblir som
i referansebanen, noe som er i tråd med helsemyndighetenes ønsker. Det er i tillegg
utarbeidet to alternative baner for samlet etterspørselsvekst, der det laveste
alternativet kun er basert på den veksten som følger av befolkningsutviklingen og
det høyeste innebærer en årlig vekst på 1 prosent utover dette.
Det er også laget alternative baner for utviklingen på tilbudssiden, men ikke i så
stor grad som for etterspørselssiden. I referansebanen på tilbudssiden er det forutsatt
at opptaket av studenter fortsetter å være av samme størrelse som i 2007 og at
fullføringsgraden vil være på om lag samme nivå som observert i perioden fram
mot 2007. Videre er det forutsatt at yrkesdeltaking og arbeidstid, spesifisert etter
kjønn og ettårig alder, fortsetter å være på nivået fra utgangsåret 2007 og at levealderen
utvikler seg som i SSBs siste befolkningsframskriving. Alternative tilbudsberegninger
er basert på et noe høyere studentopptak eller en noe høyere
fullføringsgrad.
Når vi ser på alle gruppene av helse- og sosialpersonell, vil det samlet bli en
negativ balanse mellom referansebanene for tilbud og etterspørsel ved slutten av
framskrivingsperioden, i et omfang på 38 000 årsverk. Om tilbudsveksten holdes
fast og vurderingen av etterspørselen kun baseres på den demografiske utviklingen,
blir derimot resultatet et samlet overskudd på om lag 5 000 årsverk. Å legge etterspørselssidens
høyalternativ til grunn resulterer på den annen side i en samlet
underdekning av etterspørselen på hele 84 000 årsverk. Når vi deler personellet inn
etter utdanningsnivå, kommer de 12 gruppene som utdannes ved høyskolene ut
med en samlet balanse i markedet dersom referansealternativets forutsetninger
legges til grunn. For de universitetsutdannede vil det i alt være et overskudd på
noen få tusen under disse forutsetningene, mens den samlede underdekningen
kommer fra gruppene som utdannes i videregående opplæring, og særlig fra
helsefagarbeiderne. Også når lavalternativet for etterspørsel kombineres med
referansebanen for tilbud, ser vi en betydelig underdekning for dem med videregående
opplæring, mens det samlet vil bli et vel så stort overskudd for de øvrige
gruppene. Det høyeste alternativet for etterspørselsvekst gir derimot en klar samlet
underdekning for personellet på alle de tre utdanningsnivåene. | no_NO |