Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2013. Dokumentasjonsrapport

Abstract

Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har blitt gjennomført 7 ganger tidligere, i 1989, 1993, 1996, 2000, 2003, 2006 og 2009.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har som mål å kartlegge ulike arbeidsmiljøforhold blant sysselsatte i Norge. Undersøkelsen går hvert 3. år, og tar opp tema som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager og sykefravær og krav og muligheter for selvbestemmelse på jobb.

Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 21 707 personer i alderen 18-66 år til undersøkelsen i 2013. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden april 2013 til januar 2014. Av disse var 1 215 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller døde, samt personer som hadde deltatt i undersøkelsen tidligere og som innen utgangen av 2013 var over 67 år. Svarprosenten blant de resterende var på 53,1 prosent.

Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Den vanligste årsaken til frafall er at man ikke kommer i kontakt med personene, dernest at folk ikke ønsker å delta. For å korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I analysesammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.

Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. Det hentes også inn opplysninger fra forrige intervju, for de som har vært med på undersøkelsen tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc.

I juli 2014 ble det publisert resultater fra årets undersøkelse på ssb.no. Det sendes også en anonymisert fil til NSD som kan benyttes av forskere og studenter.