| dc.description.abstract | I denne studien studerer vi effektene av ulike fremtidige elektrisitetspriser på den kraftkrevende industriens produksjon, sysselsetting, investeringer og handel i perioden 2020-2030. Vi bruker SSBs SNOW-modell, en generell likevektsmodell for norsk økonomi.
Resultatene våre viser at produksjonen i sektorene Ikke-jernholdige metaller (aluminium) og Jern og stål i stor grad blir påvirket av endringer i framtidige strømpriser. I vårt høyprisscenario er de norske og europeiske strømprisene rundt 50 prosent høyere enn referansestrømprisen i 2030. Dette fører til en reduksjon i akkumulert produksjon fra 2020 til 2030 på 36-40 prosent i Ikke-jernholdige metaller og 32-33 prosent i Jern og stål sammenlignet med situasjonen med en referansestrømpris. Hovedårsaken til at nedgangen er større i Ikke-jernholdige metaller enn Jern og stål er at denne sektoren er mer kraftkrevende.
I vårt lavprisscenario faller både den norske og den europeiske strømprisen slik at prisen er rundt 40 prosent lavere i 2030 sammenlignet med referansestrømprisen. Forutsatt at vi ikke har noen effektivitetsforbedringer i strømbruken over tid når elektrisitetsprisen er lav, vil den samlede produksjonen i løpet av det neste tiåret øke med henholdsvis 52 prosent og 36 prosent i Ikke-jernholdige metaller og Jern og stål, sammenlignet med referansepris-scenariet. Fordi Jern og stål er mindre kraftkrevende enn Ikke-jernholdige metaller, vil de tjene relativt mindre på lavere strømpriser.
Videre viser vi at for begge sektorene følger de relative effektene av strømprisene på eksport, CO2-utslipp og sysselsetting i stor grad samme mønster over tid som virkningene på produksjonen. | en_US |
