Flytting til og fra Oslos bydeler
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3108872Utgivelsesdato
2013-03Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1690]
Sammendrag
Målsettingen med denne undersøkelsen er å vise hvordan flyttingene til og fra Oslo
fordeler seg på bydeler, samt hvordan flyttingene internt har foregått mellom Oslos
bydeler. Datagrunnlaget er tilrettelagt for tidsperioden 1999-2010. Med hensyn til
en framskrivning av befolkningen i Oslos bydeler, har det vært av interesse å
beskrive hvordan flyttemønsteret har utviklet seg over tid, men også å undersøke
hvor stabilt dette flyttemønsteret har vært, gitt kjønn og alder.
Resultatene viser at det har vært en omfattende flytting både til og fra Oslo i denne
perioden, og at flyttehyppigheten øker ytterligere når vi ser på flyttestrømmer
mellom bydelene internt i hovedstaden. Dette er i tråd med teorier om at flyttetilbøyeligheten er omvendt proporsjonal med den geografiske avstanden mellom
fra- og tilflyttingssted.
Resultatene viser at flytteaktiviteten er størst til og fra de indre bydelene, der
innflyttingen til dels kommer fra Akershus, men mest fra regioner i Norge for øvrig
og etter hvert fra utlandet. Det er observert klart større flyttestrømmer fra de indre
til de ytre bydelene enn de flyttestrømmer som går motsatt vei. Dette har bl.a.
sammenheng med aldersstrukturen, der de indre bydelene får stor tilførsel utenfra
av yngre personer i 20-årsalderen, som leier fremfor å eie bolig, mens utflyttingen
foregår etter at personene er blitt noe eldre, og da til dels sammen med egne barn,
som utgjør en betydelig andel av utflyttingene fra de indre til de ytre bydelene. Fra
de ytre bydelene går mye av flyttestrømmene til Akershus, som gjennomgående
viser positiv flyttebalanse med Oslo.
Innvandringen har fått en stadig større betydning for flyttingene til hovedstaden
utover på 2000-tallet. Dette har sammenheng med økt nettoinnvandring av
personer med bakgrunn fra EU-land i Vest-Europa og fra personer med bakgrunn
fra nye EU-land i Øst-Europa. I tillegg bidrar fortsatt personer med bakgrunn fra
land i den øvrige verden til et klart innvandringsoverskudd fra utlandet, men også
gjennom innenlandske flyttinger, og da spesielt til byens østlige og sørlige
områder, der personer uten innvandringsbakgrunn stort sett bidrar negativt med
hensyn til samlet nettoinnflytting.
Med tanke på en befolkningsframskriving for hver av bydelene, er det observert en
stor stabilitet i flyttemønsteret både med hensyn til det geografiske flyttemønsteret
for bydelene totalt, men også når vi går ned til mer detaljerte aldersgrupperinger og
kjønn.
Undersøkelsen viser imidlertid noe mindre stabilitet i nivået på flyttetilbøyelighetene målt som antall flyttinger per tusen innbyggere i hver flyttegruppe over tid,
samt i fordelingen av innflyttingen på bydeler. Dersom en over- eller underestimering av utflyttingstilbøyeligheten motsvares av tilsvarende endringer i
innflyttingen målt per tusen innbyggere, vil likevel en framskriving av flyttingene
kunne gi brukbare estimater av flyttebalansene. Flere av undersøkelsene avdekket
et visst mønster som kunne antyde en slik sammenheng, blant annet gjennom
positiv sammenheng mellom endring i utflyttingstilbøyeligheten og innflytting målt
per tusen innbyggere over tid. Store endringer i nettotilførsel av boliger og i
innbyggernes botetthet vil imidlertid kunne rokke ved en slik positiv sammenheng
mellom flyttestrømmene.