Velgere og velgeroverganger ved kommunestyrevalgene 2019 og 2023. Basert på de første resultatene fra velgerundersøkelsene 2023
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3115694Utgivelsesdato
2024-01-19Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1690]
Sammendrag
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 ble gjennomført 11. september 2023. Det var valg til 357
ulike kommune- og bystyrer, samt 14 fylkesting. Denne rapporten handler kun om kommunestyrevalget for hele landet under ett. På nasjonalt nivå var det relativt store endringer sammenliknet med
valget i 2019. I kommunestyrevalget gikk Høyre gikk frem med 5,8 prosentpoeng, Frp gikk frem med
3,1 prosentpoeng. Senterpartiet (Sp) gikk tilbake 6,2 prosentpoeng og Arbeiderpartiet (Ap) gikk
tilbake 3,2 prosentpoeng. MDG gikk tilbake 2,6 prosentpoeng. Et nytt parti, Industri og
Næringspartiet (INP), fikk 3 prosent av stemmene.
De endringene vi observerer i de offisielle valgresultatene fra et valg til et annet er nettoendringene.
Det vil si summen av endringene mellom oppslutningen til partiene blant dem som enten stemte i
begge valgene eller bare stemte i et av dem. Ved å se på nettoendringene får vi ikke fullstendig
informasjon om hvordan velgerne vandrer mellom partiene og hvordan de som stemmer i kun et av
valgene fordeler seg på de ulike partiene. I velgerundersøkelsene benytter vi paneldata, der vi
intervjuer de samme respondentene ved to valg. Ved hjelp av disse underøkselsene kan vi studere
bruttoendringene (de individuelle velgervandringene) mellom to valg. Analysene av de individuelle
velgervandringene mellom partiene i denne rapporten viser at velgervandringene er på et historisk
høyt nivå.
54 prosent av dem som hadde stemmerett i 2019 og 2023 stemte i begge valgene
Valgdeltakelsen i 2019 var 65 prosent og 62 prosent i 2023. Blant dem som hadde stemmerett i
begge valgene stemte omtrent 75 prosent i minst ett av valgene, mens kun 54 prosent stemte i
begge valgene. Blant de avgitte stemmene utgjør imidlertid andelen fra dem som stemte i begge
valg rundt 80 prosent.
42 prosent holdt fast på samme parti
58 prosent har byttet parti eller gått ut eller inn av hjemmesittergruppen. Det er høyt sammenliknet
med tidligere undersøkelser. Ser vi kun på dem som stemte i begge valgene er det 41 prosent som
skiftet parti.
Lav velgerlojalitet for Sp
Senterpartiet, som var det partiet som gikk mest tilbake, beholdt rundt 40 prosent av velgerne sine
fra 2019. Venstre, som fikk en oppslutning på 5 prosent ved valget i høst, beholdt 40 prosent av
velgerne fra fire år tidligere. For SV gjaldt dette 42 prosent av velgerne fra 2019. Allikevel gikk både V
og SV litt frem siden de også tar velgere fra andre partier og gjør det relativt godt blant førstegangsvelgerne. Høyre og Krf sine velgere er de som i størst grad oppgir å ha stemt samme parti to ganger
henholdsvis 63 og 62 prosent.
Høyre og Frp var de partiene som gikk mest frem i valget. Analysen viser at disse partiene blant
annet mobiliserte en relativt stor andel blant hjemmesitterne i 2019. Rundt 7 prosent av Høyres
velgere i 2023 stemte Ap i 2019. Blant dem som satte seg på gjerdet og ikke stemte i 2023 ser vi en
større andel som stemte Sp og Ap i 2019. INP «tok velgere» fra alle partiene, men flest fra Sp og
hjemmesittergruppen i 2019
Fortsatt skiller med hensyn til kjønn og sektor
Tidligere undersøkelser viser at kvinner og ansatte i offentlig sektor i større grad stemmer på
venstresidens partier sammenliknet med menn og ansatte i privat sektor. Partiene som utgjør det
parlamentariske grunnlaget for regjeringen Støre (Rødt/SV/Ap/Sp) gikk samlet sett tilbake med 9
prosentpoeng. Tilbakegangen var imidlertid størst blant menn. Kvinner stemmer fortsatt i større
grad på venstresidens partier sammenliknet med menn. 45 prosent av kvinnene stemte Rødt, SV, Ap
eller Sp, mens 34 prosent av mennene gjorde det samme. Dette mønsteret holder seg selv om vi tar
hensyn til hvilke sektorer, yrker og næringer menn og kvinner arbeider innenfor. Personer ansatt i
privat sektor stemmer i større grad på partiene på høyresiden, mens personer ansatt i offentlig
forvaltning i større grad stemmer på partiene på venstresiden.