Veteraners levekår. Forsvars- og politipersonell som har deltatt i internasjonale operasjoner

Abstract

Rapporten om veteraners levekår baserer seg på en utvalgsundersøkelsen blant personer som har tjenestegjort i utlandet, enten for Forsvaret eller Politiet. Begrepene ”forsvarsveteran” og ”politiveteran” brukes gjennomgående for å beskrive gruppene. Rapporten beskriver noen av de mest sentrale levekårsindikatorene og sammenligner med referansegrupper fra Statistisk sentralbyrås ordinære levekårsundersøkelser. Veteraner er i hovedsak menn, og stort sett er de i alderen 25-66 år. I gjennomsnitt har forsvarsveteranene i vårt utvalg vært på 1,6 oppdrag, 64 prosent har vært på ett. Nesten sju av ti av dem har tjenestegjort i Libanon. Politiveteraner har i gjennomsnitt vært på 1,9 oppdrag, 49 prosent har vært på ett. Mange har vært involvert i alvorlige hendelser under tjenesten, og 52 prosent av forsvarsveteranene har vært i akutt livsfare. 44 prosent har vært vitne til alvorlig skade eller død blant sivile. Blant politiveteraner gjelder dette henholdsvis 36 og 56 prosent. Opplevelser i tjenesten kan påvirke levekårene i ettertid, spesielt ser det ut til å kunne påvirke helsen, til en viss grad også tilknytningen til arbeidsmarkedet. I hovedsak vurderer veteranene tjenesten i utlandet som positiv, men opplevelsen av hvordan de blir møtt av samfunnet ellers er noe mer negativ. Det å ha et negativt bilde av tjenesten og hvordan den blir verdsatt ser også ut til å henge sammen med svekket helse. Totalt konkluderer vi med at veteraner, både fra forsvaret og fra politiet, er en grupper som har høy grad av deltakelse på arbeidsmarkedet sammenlignet med referansegruppene. Mange av forsvarsveteranene er heltids yrkesaktive, spesielt gjelder det relativt mange kvinner, og yrkesaktiviteten er også svært høy blant kvinnelige politiveteraner. Forsvarsveteraner har dessuten sykefravær omtrent som i referansegruppen, mens korte fravær forekommer noe hyppigere blant politiveteraner når vi sammenligner med referansegruppen. Forsvarsveteraner opplever like mye støtte og tilbakemelding i sitt arbeid som andre, politiveteraner opplever mer. Det er derfor lite som tyder på at tjenesten i betydelig grad bidrar til lavere yrkesaktivitet eller svekker arbeidsforholdene. Men det betyr ikke at ikke tjenesten kan påvirke, vår analyse tyder på at negative opplevelser i tjenesten i noen grad øker faren for å falle ut av arbeidsmarkedet. Den høye yrkesaktiviteten er også en sentral årsak til at veteraner i hovedsak har høye inntekter. Dessuten er inntektsforskjellen mellom kvinner og menn mindre blant veteraner enn i referansegruppene. Svært få veteraner har lavinntekt, blant politiveteraner forekommer det nesten ikke, og de har lite betalingsproblemer og en positiv oppfatning av egen økonomi. Veteraner har minst like god både fysisk og psykisk helse som referansegruppen. Både når vi ser på egenvurdert helse, langvarig sykdom og psykiske vansker er resultatene for forsvarsveteraner omtrent som i referansegruppen. Politiveteraner kommer noe bedre ut. Med unntak av en noe lavere bruk av allmennlege, ser det også ut til at veteraner benytter helsetjenester omtren i samme omfang som andre. Dette trenger ikke bety at tjenesten ikke er forbundet med fare for svekket helse. Vi viser at opplevelser under tjenesten kan ha negative effekter på helsen, men at god oppfølging etter tjenesten kan hjelpe. Veteraner er aktive sosiale personer med gode nettverk av venner og personer de kan stole på, og bidrar aktivt med gratisarbeid for organisasjoner. De har imidlertid noe mindre familiekontakt enn andre. Tillit til medmennesker er like høy blant veteraner som blant andre, men veteranene rapporterer likevel oftere enn andre at folk rundt dem viser lite interesse for det de gjør. Både forsvars- og politiveteraner står i hovedsak sterkt på boligmarkedet. Eierandelen er høy og boligstandarden god. Veteraner har i gjennomsnitt noe høyere utgifter til renter og avdrag enn det referansegruppene har, men boutgiftsbelastningen er ikke større og opplevelsen av boligøkonomien er stort sett positiv.