Introduksjonsordningen i kommunene. En sammenligning av kommunenes resultater
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3119716Utgivelsesdato
2013-11Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1690]
Sammendrag
Dette prosjektet er det første forsøket i Norge på å utarbeide vektede resultater av
introduksjonsprogrammet i norske kommuner. Analysen er et skritt i arbeidet med
å fremskaffe kunnskap om hva som påvirker resultater i arbeidet med
introduksjonsordningen.
Analysen tar for seg alle flyktninger som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogrammet i den tiden ordningen har eksistert. Populasjonen er hentet fra
Nasjonalt introduksjonsregister og består av 20 332 personer. Av disse har 90
prosent fått bosetting i Norge i perioden 2007–2011, resten i 2006 eller tidligere.
Majoriteten av flyktningene kommer fra Eritrea, Somalia, Afghanistan og Irak.
Vi ser her på varigheten fra en flyktning blir bosatt i en kommune til han/hun
kommer i arbeid eller utdanning. Her regnes det som arbeid dersom man er
registrert med et hovedarbeidsforhold i minst tre påfølgende måneder, samtidig
som arbeidstid per uke er minst ti timer. Fordi mange flyktninger kan ha kommet i
arbeid eller utdanning uten å ha vært innom hele eller deler av introduksjonsprogrammet, vil analysen se på effekten av kommunenes integreringsarbeid
generelt, ikke bare effekten av programmet.
Ved hjelp av en forløpsmodell (Cox-regresjon), finnes en forventet varighet for
hver flyktning, gitt karakteristika ved personen og bosettingskommunen. Ved å
aggregere resultatene fra forløpsmodellen opp til kommunenivå, kan man sammenligne en kommunes resultater med hva den samme kommunen – med sine flyktninger og forutsetninger – burde forventes å oppnå. Dette gir en benchmarkingindikator som kan brukes til å rangere kommuner.
Datamaterialet viser store ulikheter mellom kommunene. For de 82 kommunene vi
kan lage benchmarkingindikator for, finner vi en maksimal forskjell på 22 måneder
når vi ser på gjennomsnittlig observert varighet fra bosetting til arbeid eller
utdanning.
De forventede varighetene for flyktningene i populasjonen viser at det er klare
forskjeller mellom ulike grupper. For eksempel bruker kvinner gjennomgående
lengre tid enn menn før de kommer seg i arbeid eller utdanning. Men det viser seg
at slike forskjeller bare i liten grad kan forklare de observerte forskjellene mellom
kommunene. De «beste» kommunene har en tendens til å være best, og de
«dårligste» kommunene har en tendens til å være dårligst, også når vi korrigerer for
variable som går på flyktingenes kjennetegn og kommunens forutsetninger.
Det kan tenkes at andre variable kan bidra til å forklare mer av forskjellen i
resultater mellom kommunene. Dette kan være variable som går mer spesifikt på
lokale forhold i kommunen. Dessverre kan denne type variable være vanskelig å
definere presist, samtidig som datagrunnlaget er heller dårlig.
Analysen danner utgangspunkt for å se nærmere på forskjeller mellom
kommunene, hvilke andre forhold som forklarer de lokale variasjonene, og hva
som kjennetegner de «mest effektive» kommunene. Dette kan bidra til å
identifisere tiltak som er overførbare til andre kommuner.