Bruk av plantevernmidler i veksthus i 2012

Abstract

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2013 en postal utvalgsundersøkelse for å kartlegge bruken av biologiske og kjemiske plantevernmidler i veksthus i 2012. Undersøkelsen gjaldt produksjonene snittblomster, andre prydplanter (blomstrende potteplanter, utplantingsplanter, sommerblomster og dekorasjonsplanter), salat, urter, tomat og agurk. Den første undersøkelsen om bruk av plantevernmidler i veksthus, gjaldt vekstsesongen 2008. Denne undersøkelsen bar preg av metodeutprøving, og resultatene kan ikke fullt ut sammenliknes med resultatene fra 2012-undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsene er et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler og å nå fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler. Resultatene inngår også i internasjonal statistikk. EU-forordning 1185/2009, som er EØS-relevant, stiller krav til innhenting av data om bruk av plantevernmidler. Undersøkelsen, som var frivillig, omfattet et bruttoutvalg på 504 veksthusbedrifter. Etter frafall og korreksjoner av populasjonen, satt en igjen med 403 bedrifter. 76 prosent, eller 308 svar ble godkjent for videre bearbeiding. Blant vekstene som ble undersøkt, varierte andelen av godkjente svar fra 70 prosent for urter til 83 for prydplanter og tomat. Det ble benyttet nytteorganismer (biologiske midler) minst én gang på 32 prosent av arealene med prydplanter og på 90 prosent av arealene med spiselige vekster. Av de spiselige kulturene var det agurk som hadde høyest andel biologisk behandling. Her ble 99 prosent av arealet behandlet med nytteorganismer minst én gang. 86 prosent av tomat- og urtearealet og 81 prosent av salatarealet ble behandlet med biologiske midler. Biologiske behandlinger mot spinnmidd utgjorde størst andel av arealet i snittblomster, mens behandlinger mot bladlus stod for størst andel i andre prydplanter, salat og urter. På areal av tomat utgjorde behandlinger mot mellus størst andel, mens behandlinger mot spinnmidd og trips hadde størst omfang på agurkareal. Kjemiske plantevernmidler ble benyttet minst én gang på 71 prosent av arealene med snittblomster, og på 84 prosent av arealene med andre prydplanter. På areal med urter var det ubetydelig bruk av kjemiske midler. 31 prosent av tomatarealet, 49 prosent av salatarealet og 64 prosent av agurkarealet ble behandlet minst én gang med kjemiske plantevernmidler. Kjemiske plantevernmidler deles som regel inn i hovedgruppene ugrasmidler, soppmidler, skadedyrmidler og vekstregulatorer. Ugrasmidler blir i liten grad benyttet i veksthuskulturene. Vekstregulatorer brukes i prydplanter for å endre utseendemessige egenskaper. For alle typer prydplanter sett under ett, utgjorde vekstregulatorene 55 prosent av akkumulert behandlet areal, skadedyrmidler 28 prosent og soppmidler 17 prosent. For grønnsakareal utgjorde soppmidlene 57 prosent og skadedyrmidlene resten. På areal med tomat og salat var størstedelen av de kjemiske plantevernmidlene skadedyrmidler, mens for agurkareal var soppmidler mest benyttet.