Kommunale avløp. Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2012. Gebyrer 2013

Abstract

Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam. I 2012 var det 2 685 avløpsanlegg her i landet med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Disse anleggene behandlet avløpsvannet for 84 prosent av befolkningen. Andelen av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg (kjemisk og/eller biologisk rensing) var 62 prosent, mens 19 prosent hadde mekanisk eller annen type rensing og 3 prosent hadde urenset utslipp. De resterende innbyggerne var tilknyttet de om lag 330 000 små avløpsanleggene som er mindre enn 50 pe. Disse består normalt av en enkel slamavskiller, eventuelt i kombinasjon med en form for etterfiltrering. For 2012 er utslippene av fosfor og nitrogen fra kommunale avløpsanlegg ( 50 pe) beregnet til henholdsvis 824 og 13 700 tonn. Sammenlignet med 2002 tilsvarer dette en økning på 13 prosent for fosfor og 16 prosent for nitrogen. Tradisjonelt har det fra myndighetshold i Norge vært prioritert å begrense utslipp til ferskvann og til Nordsjøen fra Svenskegrensa til Lindesnes. Dette området er mer følsomt mot fosforutslipp og har derfor strengere rensekrav enn øvrige deler av landet (Vest-, Midt- og Nord-Norge). Dette viser seg også i statistikken, med bl.a. lavere fosforutslipp per tilknyttet innbygger for Nordsjøfylkene (0,05 kilogram) enn for resten av landet (0,41 kilogram). Renseeffekten for fosfor er også høyere for Nordsjøfylkene (92 prosent) sammenlignet med resten av landet (42 prosent). Det samme bildet gjelder for nitrogen, selv om forskjellen ikke er like tydelig. Når det gjelder nitrogen, er det spesielt fylkene Oslo og Akershus som skiller seg ut med lavt utslipp per innbygger (1,70 kilogram) og høy renseeffekt (66 prosent). Dette skyldes utbygging av nitrogenfjerningstrinn ved flere store renseanlegg i regionen. Totalt sett for både store ( 50 pe) og små avløpsanlegg (< 50 pe), inklusivt en estimert lekkasje på ledningsnettet, ligger utslippet fra norske avløpsanlegg i 2012 på cirka 1 300 tonn fosfor og 17 700 tonn nitrogen. Statistikken viser videre for 2012 et beregnet totalt utslipp fra kommunale avløpsanlegg ( 50 pe) på omtrent 38 100 tonn målt som biokjemisk oksygenforbruk (BOF5) eller 115 200 tonn målt som kjemisk oksygenforbruk (KOF). Dette tilsvarer et årlig utslipp på 9,0 og 27,2 kilogram per tilknyttet innbygger for henholdsvis BOF5 og KOF. For tungmetaller er det tilsvarende beregnet et utslipp på cirka 27 kilogram kvikksølv, 1 200 kilogram bly og 45 kilogram kadmium. Det som renses bort fra avløpsvannet i form av fast stoff, det såkalte avløpsslammet, består i hovedsak av organisk materiale. For 2012 er det beregnet at cirka 122 000 tonn slamtørrstoff ble fjernet fra avløpsvann og disponert til ulike formål. Andelen av dette slammet som ble brukt i jordbruket, på grøntareal eller levert til jordprodusenter er beregnet til 84 prosent. Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter selvkostprinsippet, og satsene varierer en del. I 2013 er det gjennomsnittlige tilknytningsgebyret for avløpstjenesten (aritmetisk gjennomsnitt) i kommunene på 13 680 kroner før moms, og kommunegjennomsnittet for årsgebyret i avløpssektoren lå på 3 433 kroner. De mest folkerike kommunene har generelt sett de laveste gebyrene. Det skyldes at det er flere personer å dele infrastruktur kostnadene på. I 2012 utgjorde kommunenes årskostnader til avløpssektoren 5,87 milliarder kroner. Kommunenes kostnader til dette formålet består av kapitalkostnader og driftskostnader.