Innvandrere i by og land. Valg og gjennomføring i videregående opplæring blant innvandrere
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3132422Utgivelsesdato
2024-05Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1696]
Sammendrag
Statistisk sentralbyrå (SSB) ser i denne rapporten på innvandreres valg og gjennomføring i videre gående i lys av hvor de var bosatt. Rapporten bygger videre på tidligere analyser av retningsvalg og
gjennomføring i videregående opplæring etter sentralitet (Lervåg, 2023).
Rapporten følger elevkullet som startet i videregående opplæring Vg1 for første gang i 2016.
Bosettingsmønsteret blant innvandrerne ligner mye på det hos øvrig befolkning i dette elevkullet,
hvor flere bodde i sentrale- og mellomsentrale kommuner enn i distriktskommunene. Innvandrer elevene kjennetegnes likevel av en høyere andel menn, lavere andel med ungdomsrett, kortere
botid, lavere grunnskolepoeng og lavere utdanningsnivå hos foreldrene sammenlignet med elever
fra øvrig befolkning.
Det generelle mønsteret i valg at utdanningsprogram er at jo mer sentralt elevene bor, jo større
andel velger studieforberedende program i videregående. Innvandrere derimot, velger i større grad
yrkesfaglige utdanningsprogram uansett hvor sentralt de bor. Dette henger trolig sammen med at
det er mindre forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå blant innvandrere med bosted på ulike
sentraliteter enn blant befolkningen unntatt innvandrere.
Flertallet av elevene i studieforberedende utdanningsprogram gikk studiespesialisering. Andelen var
enda høyere blant innvandrerne og blant elever i sentrale kommuner. Blant elevene i yrkesfaglige
program, finner vi en stor kjønnsforskjell i tillegg til variasjoner etter innvandringskategori og
sentralitet. Innvandrermenn, sammenlignet med menn i befolkningen unntatt innvandrere, valgte i
mindre grad kjønnstypiske utdanningsprogram, mens det motsatte gjorde seg gjeldende for
innvandrerkvinner. Hele 70 prosent av innvandrerkvinnene i yrkesfaglige program studerte helse og oppvekstfag, og blant innvandrerkvinnene i sentrale kommuner var andelen oppe i 74 prosent.
Analysen viser at en høyere andel blant innvandrere har benyttet seg av retten til omvalg enn øvrige
elever, og denne andelen øker jo mindre sentralt innvandrerne bor. Det vil si at innvandrerelever fra
distriktene er den gruppen som i størst grad tar omvalg i videregående. Blant innvandrere var det
små forskjeller mellom sentralitetene i hvor stor andel som tok påbygg, men for elevgruppen som
helhet var det størst andel som tok påbygg i de mest sentrale kommunene.
Innvandrerne fullførte videregående opplæring i mindre grad enn norskfødte med innvandrer foreldre og den øvrige befolkningen. En høyere andel av innvandrerne som fullførte brukte lengre
enn normert tid, og innvandrerelever i studieforberedende program fullførte oftere enn de i
yrkesfaglig program. Innvandrere med bosted i distriktskommuner hadde samlet sett en lavere
andel som fullførte og høyere andel som slutter underveis. Bildet endrer seg imidlertid når vi skiller
mellom studieforberedende- og yrkesfag. Blant innvandrerelever i studieforberedende program,
økte andelen som fullførte på normert tid jo mer sentralt bosted innvandrerelevene hadde, i
motsetning til innvandrerelever i yrkesfaglige program hvor gjennomføringen var høyest i de minst
sentrale kommunene.
Elever som startet i Vg1 som 16-åringer har høyest andel som fullfører på normert tid, og
innvandrere er i snitt eldre enn øvrige elever. Dette bidrar til lavere fullføring blant innvandrere
samlet sett enn for øvrige elevgrupper. Innvandrerelevene har også i snitt lavere grunnskolepoeng
og større andel med manglende grunnskolepoeng enn øvrige elever, noe som har en klar
sammenheng med gjennomføring i videregående. Innvandrere som har bodd i Norge i 6 år eller
lengre fullfører videregående i større grad enn de med botid på 5 år eller mindre. Elever som tok
omvalg fullførte i mindre grad enn ellers, men elever som tok påbygg fullførte i større grad enn
yrkesfaglige elever ellers. Mange av de nevnte faktorene som har sammenheng med redusert
gjennomføring i videregående er vanligere blant innvandrerelever i distriktskommuner enn ellers i
landet.