I opptrappingsplanen for psykisk helse er målsettingen 800 flere årsverk til psykisk helsearbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i løpet av tiårsperioden 1999-2008. Kommunene ser ikke ut til å nå målet innen 2008. ...

Rapporten Barn og unges miljø og helse er sluttproduktet til en arbeidsgruppe bestående av Helsedirektoratet, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Utdanningsdirektoratet, samt Statistisk sentralbyrå som har ledet arbeidet. ...

Realistiske vurderinger av fremtidige offentlige utgifter til helse og omsorg (HO) er et viktig premiss i langsiktige fremskrivninger som tallfester hvordan økningen i antall eldre i tiårene fremover vil bidra til å ...

Gjennom hele 1900-tallet er den generelle helsetilstanden i den norske befolkningen blitt bedre. Den egenrapporterte helsetilstanden har vært uforandret de siste 20-25 årene, samtidig som forventet levealder øker. Endringer ...

Vi bruker stadig mer penger på helse i Norge. Helse utgjør i dag 10 prosent av totalproduksjonen i samfunnet målt ved bruttonasjonalproduktet. I kommunehelsetjenesten øker antallet allmennleger, mens sykehus og psykisk ...

Norske kommuner hadde gjennomsnittlige utgifter på 738 kroner per innbygger til primærlegetjenesten i 2002, men det var betydelige forskjeller mellom små og store kommuner. Kommuner med færre enn 2 000 innbyggere, må betale ...

Norske vernepliktige har blitt nesten tre kilo tyngre de siste 15 årene. Høyden har stabilisert seg på 1,80 meter etter å ha økt jevnt de siste 100 årene. Stagnert høyde og økt vekt gjør at forholdet mellom høyde og vekt, ...