dc.contributor.author | Bye, Torstein | |
dc.contributor.author | Berge, Christoffer | |
dc.contributor.author | Næsheim, Helge Nome | |
dc.date.accessioned | 2011-06-22T08:31:43Z | |
dc.date.available | 2011-06-22T08:31:43Z | |
dc.date.issued | 2010 | |
dc.identifier.citation | Samfunnsøkonomen, Årg. 64, nr. 3 (2010), S. 29-34 | en_US |
dc.identifier.issn | 1890-5250 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/177804 | |
dc.description | Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Samfunnsøkonomenes Forening. | en_US |
dc.description.abstract | Sykefraværsstatistikken har siden den startet i år 2000 vist at sykefraværsprosenten1 har
ligget på om lag 7 prosent, men med en del variasjoner fra år til år. Tre temaer er svært
sentrale i debatten om sykefraværet; i) et høyt sykefravær koster for mye i form av utbetalte
sykepenger, men også i form av tapte inntekter både på kort sikt (produksjonstap) og lang
sikt (avgang i arbeidstyrken), ii) det påstås at sykefraværet øker og iii) det påstås at sykefraværet
i Norge er høyere enn i andre land. I denne artikkelen vil vi berøre punkt ii) og iii),
men ikke ta opp det fundamentale spørsmålet om kostnader i i). | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Samfunnsøkonomenes Forening | en_US |
dc.relation.uri | http://samfunnsokonomene.no/ | |
dc.subject | Sykefravær | en_US |
dc.subject | Samfunnsøkonomi | |
dc.title | Det komplekse sykefraværet | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.type | Peer reviewed | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Economics: 210 | en_US |
dc.source.pagenumber | 29-34 | en_US |
dc.source.volume | Årg. 64 | |
dc.source.journal | Samfunnsøkonomen | |
dc.source.issue | Nr. 3 | |