Sosialøkonomenes oppmarsj og nasjonalbudsjettet

Abstract

Årene etter 1945 var gjennombruddet for sosialøkonomer som profesjon. Et sammentreff av omstendigheter ga i løpet av få år samfunnsøkonomer en sterk forankring i forvaltningen og den offentlige diskurs. Stor grad av kontinuitet, større enn i de fleste andre land, har gjort seg gjeldende i den offentlig-institusjonelle ramme omkring økonomisk politikk, trass i omlegging fra planøkonomi til markedsøkonomi, politiske maktskifter og endrede internasjonale rammebetingelser. Makroøkonomiens «myke infrastruktur» som oppsto i tidlig etterkrigstid, er fortsatt intakt, herunder den makroøkonomiske virkelighetsbeskrivelsen – nasjonalregnskapet, mediet for formulering av økonomisk politikk – nasjonalbudsjettet, den politisk-institusjonelle base for økonomisk politikk – finansdepartementet og verktøy for finstyring av økonomien – modellene. Artikkelen kan lese som en hyllest til de som førte an i oppmarsjen.