Hvor interessante er norske kraftressurser for utenlandske oppkjøpere?

Abstract

Norske vannkraftressuser burde i utgangspunktet, av økonomiske grunner, være attraktive investeringsobjekter for private aktører både innenlands og utenlands. Selv om det nye kraftverksbeskatningssystemet legger opp til å hente inn på statens og fylkeskommunens hånd noe av den merprofitten som oppstår på grunn av grunnrente i kraftsektoren, vil mange kraftverksprosjekter gi en høy avkastfling. Risikoen knyttet til lønnsomheten ved vannkraftproduksjon i Norge er neppe så høy at grunnrentebeskatning vil påvirke interessen for investeringer i denne sktoren. Konsesjonsregler, regler om forkjøpsrett og krav om hjemfall knyttet til ervery av kraftselskaper i Norge gjør det nærmest uinteressant for både norske private og utenlandske selskaper å forsøke å overta norske kraftselskaper. EOS-medlemskap endrer ikke på disse juridiske forholdene, kanskje tvert imot, de understreker betydningen av norsk kontroll med vannfallsrettighetene. Privat eierskap (inkl. utenlandsk) til mindre deler av offentlig eide kraftselskaper kan imidlertid være aktuelt og strategisk viktig for slike selskaper. Det er en betydelig, nærmest unison, politisk motstand mot at utenlandske interesser skal komme inn på eiersiden i norske kraftverk. Dette, koblet mot krav om konsesjonsplikt, forkjøpsrett og krav om hjemfall gjør slike overtakelser nærmest uaktuelt.