Utviklingstendensar i den kvantitative økonomiske planlegginga i Norge

Abstract

Det er no 19 år sidan det for første gongen vart lagt fram eit nasjonalbudsjett for Norge, i Særskilt vedlegg nr. 11 til Statsbudsjettet for 1945-1946. Her vart det gjeve overslag over nasjonalprodukt, importoverskott, offentleg bruk av varer og tenester, privat konsum og privat investering i tre alternativ for året 1946 og seks for femårsperioden 1946-1950. Både den måten alternativa vart stilt opp på og kommentarane til dei synte klårt at det lag eit økonomisk program bak denne talleksersisen, og målsettinga var snøgg atter-reising ved hjelp av store importoverskott, eit relativt lågt privat konsum og strengt atterhald i den offentlege bruken av varer og tenester. Jamvel om målsettinga for den økonomiske politikken seinare har skifta, har føremåla med den kvantitative planlegginga heile tida vore dei same. Ved hjelp av nasjonalbudsjett og langtidsprogram har ein meint å kunne få til betre opplegg av den økonomiske politikken, meir samordna bruk av dei økonomiske verkemiddel som ulike administrative organ rår over, og betre forståing av den økonomiske politikken både mellom politikarane og andre interesserte.