dc.contributor.author | Aukrust, Odd | |
dc.date.accessioned | 2011-11-04T17:30:18Z | |
dc.date.available | 2011-11-04T17:30:18Z | |
dc.date.issued | 1963 | |
dc.identifier.citation | Sosialøkonomen, Årg. 17, nr. 1 (1963), S. 2-4 | no_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/178252 | |
dc.description.abstract | I klassisk sosialøkonomisk teori blir, som vi vet,
konkurransen tildelt en dobbelt rolle. Konkurransen
blir for det første oppfattet som drivkraften i det
økonomiske framskrittet. Den straffer den udyktige
og belønner den flittige. Og siden det ligger i menneskets
natur å kjempe for suksess, blir konkurransen
den kraft som bringer enhver til å yte sitt aller
beste. Konkurransen blir, slik oppfattet, den motor
som driver selve framskrittet.
Den andre oppgaven som konkurransen blir tillagt,
er å tjene som ordnende prinsipp. Det eiendommelige
med konkurransen er — fortsatt ifølge klassisk
teori — at alles kamp for å skaffe seg selv
størst mulig økonomisk vinning, også automatisk
resulterer i maksimal velferd for alle. | no_NO |
dc.language.iso | nob | no_NO |
dc.publisher | Samfunnsøkonomenes forening | no_NO |
dc.subject | Samfunnsøkonomi | no_NO |
dc.subject | Odd Aukrust | no_NO |
dc.subject | Konkurranse | no_NO |
dc.title | Konkurransen under debatt : innledningsforedrag til Sosialøkonomenes høstkonferanse | no_NO |
dc.type | Journal article | no_NO |
dc.source.pagenumber | s. 2-4 | no_NO |
dc.source.volume | Årg. 17 | no_NO |
dc.source.journal | Sosialøkonomen | no_NO |
dc.source.issue | Nr. 1 | no_NO |