Er særskilt støtte til "månelandingen" på Mongstad effektiv politikk?

Abstract

Regjeringens ”månelandingsprosjekt” innebærer at norske myndigheter gir særskilt støtte til forskning og utvikling av teknologier for karbonfangst og -lagring. I denne artikkelen drøfter vi om en slik selektiv virkemiddelbruk er effektiv forsknings- og utviklingspolitikk. Imperfeksjoner knyttet til markedene for forskning og utvikling av nye teknologier kan variere mellom forskjellige teknologiområder, og dermed gi grunnlag for ulik virkemiddelbruk. Både modenheten til et teknologiområde og forventning om fremtidig prisutvikling for en teknologi kan påvirke de ufullkommenhetene som er til stede i markedene. Imidlertid er det usikkert om disse effektene tilsier at forskning på teknologier for karbonfangst og -lagring bør støttes mer enn forskning på andre teknologier. Resultater fra simuleringsmodeller av norsk økonomi tyder på at det ikke bør drives selektiv støtte til forskning på teknologier for karbonfangst og -lagring på bekostning av annen teknologiutvikling.