| dc.description.abstract | Artikkelen behandler hvilke krav en bør stille til prosjektanalyser som skal inngå som bakgrunnsmateriale for politiske beslutningsprosesser. Blant annet bør det gis informasjon om prosjektets virkning på miljø og andre fellesgoder, fortrinnsvis i fysiske enheter. Dersom prosjektet påvirker forhold som noen beslutningstakere oppfatter som verdifulle i seg selv, og ikke bare som midler til å oppnå menneskelig nytte, bør det informeres om dette. Videre kan det være hensiktsmessig å dele befolkningen inn i grupper, og gi informasjon om gruppenes størrelse, samt gjennomsnittlig inntektsendring for medlemmene i de enkelte gruppene. Når en velger gruppeinndeling, bør en se etter grupper som er spesielt politisk viktige, grupper som kan tenkes å være spesielt sårbare for endringer som prosjektet vil føre med seg, grupper med spesielt store inntektsendringer og særlig store grupper. Hvis politikere er uenige om grunnleggende etiske og politiske normer, kan en bare vente at nytte-kostnadsbrøken skal være nyttig informasjon for noen av dem. For at alle politikere skal kunne dra nytte av analysen, bør det derfor gis tilleggsinformasjon. Ved vurderingen av hva slags tilleggsinformasjon som bør gis, kan konklusjonene gjengitt over anvendes. Denne artikkelen er basert på et rent teoretisk arbeid. Den skisserte tilnærmingsmåten vil imidlertid i løpet av kort tid bli forsøkt anvendt i forbindelse med en konkret analyse av et offentlig tiltak, antakelig knyttet til ulike behandlingsformer for husholdningsavfall. | en_US |
