dc.contributor.author | Rypdal, Kristin | |
dc.date.accessioned | 2011-02-24T14:33:51Z | |
dc.date.available | 2011-02-24T14:33:51Z | |
dc.date.issued | 2002-09 | |
dc.identifier.citation | Økonomiske analyser, Årg. 21, nr 4 (2002), S. 34-39 | en_US |
dc.identifier.issn | 1504-5625 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/178569 | |
dc.description | Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.no | en_US |
dc.description.abstract | Statistikk over utslipp til luft er til dels basert på usikre beregninger. Nivået på totale utslipp av klimagasser
i Norge kan ligge i et intervall av ±15-20 prosent av de offisielle beregningene. Ifølge Kyotoprotokollen
kan Norge maksimalt øke utslippene med 1 prosent fra 1990 til 2008-2012. På grunn av usikkerhet
i beregningene, risikerer man at faktiske utslipp har økt mer enn det beregningene viser. Usikkerheten i
denne trenden er beregnet til ±4 prosentpoeng. Utslippsdata vil også inngå i et system for handel med utslippskvoter.
Siden det er knyttet økonomiske kostnader til å redusere utslipp eller å kjøpe utslippskvoter,
innebærer usikkerhet i utslippsdata insitamenter til å rapportere gale data. Derfor er det viktig med felles
internasjonale regler for beregninger av utslippsdata og systemer for kontroll av rapporterte data på både
nasjonalt og internasjonalt nivå. Kunnskaper om usikkerhet i utslippsdata kan utnyttes når dataene skal
forbedres. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Statistisk sentralbyrå | en_US |
dc.subject | Klimagassutslipp | en_US |
dc.subject | Kyotoprotokollen | en_US |
dc.subject | Utslipp | en_US |
dc.title | Kan vi stole på utslippsdata? | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Economics: 210 | en_US |
dc.source.pagenumber | 34-39 | en_US |