"Den norske superkvinnen" : om fruktbarhetsutviklingen på 1990-tallet og nye utfordringer for familiepolitikken

Abstract

Statsminister Jens Stoltenberg åpnet årets nyttårstale med å gratulere alle som hadde blitt foreldre i året som hadde gått og spesielt mødrene. Stolt kunne han konstatere den utviklingen vi ser ved at stadig flere kvinner tar lang utdanning, er yrkesaktive og samtidig føder mange barn. "Superkvinner" er norske mødre blitt kalt. Den høye fruktbarheten i Norge må i stor grad ses som et resultat av en bevisst politikk rettet mot kvinner som både ønsker å få barn og å delta i arbeidslivet. At så mange norske småbarnsmødre er yrkesaktive må ses i sammenheng med gode muligheter for deltidsarbeid og fleksible arbeidstidsordninger. Under de stabile fruktbarhetstallene på 1990-tallet har det imidlertid skjedd en del endringer i kvinners fruktbarhetsatferd: Utsatte fødsler og større variasjon i hvor mange barn kvinner får, er viktige stikkord for å beskrive utviklingen. Hvordan vi møter disse endringene kan få konsekvenser for fruktbarhetstallene fremover.