Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLappegård, Trude
dc.date.accessioned2011-02-25T10:49:53Z
dc.date.available2011-02-25T10:49:53Z
dc.date.issued2001-09
dc.identifier.citationØkonomiske analyser, Årg. 20, nr 4 (2001), S. 54-61en_US
dc.identifier.issn1504-5625
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/178642
dc.descriptionØkonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noen_US
dc.description.abstractStatsminister Jens Stoltenberg åpnet årets nyttårstale med å gratulere alle som hadde blitt foreldre i året som hadde gått og spesielt mødrene. Stolt kunne han konstatere den utviklingen vi ser ved at stadig flere kvinner tar lang utdanning, er yrkesaktive og samtidig føder mange barn. "Superkvinner" er norske mødre blitt kalt. Den høye fruktbarheten i Norge må i stor grad ses som et resultat av en bevisst politikk rettet mot kvinner som både ønsker å få barn og å delta i arbeidslivet. At så mange norske småbarnsmødre er yrkesaktive må ses i sammenheng med gode muligheter for deltidsarbeid og fleksible arbeidstidsordninger. Under de stabile fruktbarhetstallene på 1990-tallet har det imidlertid skjedd en del endringer i kvinners fruktbarhetsatferd: Utsatte fødsler og større variasjon i hvor mange barn kvinner får, er viktige stikkord for å beskrive utviklingen. Hvordan vi møter disse endringene kan få konsekvenser for fruktbarhetstallene fremover.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.subjectFruktbarheten_US
dc.subjectFamiliepolitikken_US
dc.subjectFødsleren_US
dc.title"Den norske superkvinnen" : om fruktbarhetsutviklingen på 1990-tallet og nye utfordringer for familiepolitikkenen_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Demography: 300en_US
dc.source.pagenumber54-61en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel