Avkastning i kraftsektoren i Norge

Abstract

Kraftsektoren i Norge er en såkalt grunnrentenæring. Dette skulle tilsi at avkastningen i denne næringen er høyere enn avkastningen i andre sektorer i økonomien, som ikke er grunnrentenæringer. Over en lang historisk periode har imidlertid avkastningen i denne næringen vært mindre enn i andre næringer. Dette var en av grunnene til dereguleringen av det norske elektrisitetsmarkedet i 1991. Etter dereguleringen skulle en forvente at utviklingen trakk i retning av høyere avkastning og at dyrere energiverk fikk en lavere avkastning enn billige energiverk. Avkastningen har imidlertid steget lite. Dette skyldes økt konkurranse fra andre land med stor produksjonskapasitet i forhold til etterspørselen. Tallgrunnlaget fra 1991 til 1997 kan heller ikke bekrefte en hypotese om forskjeller i avkastning på grunn av kostnadsforskjeller. Dette kan tyde på at det er et stykke igjen til det deregulerte norske elektrisitetsmarkedet fungerer slik intensjonen var. Framskrivinger antyder at utsiktene for økt avkastning i kraftsektoren fram mot 2010-2020 er gode. På sikt kan sektoren hente inn noe av den grunnrenten en skulle forvente fantes i næringen. Med en kostnadseffektiv internasjonal gjennomføring av intensjonene i Kyotoprotokollen kan avkastningen bli svært god i norsk kraftforsyning.