Forsikring i nasjonalregnskapet

Abstract

Som de fleste andre tjenesteytende næringer bidrar forsikringsnæringene stadig mer til verdiskapningen i norsk økonomi, og i 1995 sto forsikring for vel 1 prosent av bruttonasjonalprodukt og ca. 0,7 prosent av samlet sysselsetting i Norge. Skadeforsikring utgjør ca. to tredjedeler av dette, mens livs- og pensjonsforsikring utgjør resten. Forsikring er både en omfordeling av risiko og en form for sparing, og tjenesten denne næringen produserer er både sammensatt og vanskelig å definere presist. Tallfesting av forsikringstjenester er en stor utfordring for nasjonalregnskapet. Den siste hovedrevisjonen medførte store endringer for forsikring. Forsikringstallene viser ofte betydelige svingninger over tid, og har dessuten ført til avvik mellom nasjonalregnskapets prisindeks for privat konsum og konsumprisindeksen for enkelte år. Denne artikkelen ser nærmere på noen av problemstillingene rundt forsikring, og beskriver de gjeldende internasjonale retningslinjene som fører til de tilsynelatende urimelige nasjonalregnskapstallene.