Økonomiske målsettinger og resultater av energiloven

Abstract

Norsk kraftsektor har vært gjennomregulert og offentlig dominert i om lag 90 år, blant annet av hensynet til norsk eierrett til naturressursene ved begynnelsen av århundret og usikkerhet ved store kapitalplasseringer i kraftutbygging like etter siste verdenskrig. Både formelle juridiske forhold, samt manglende effektivitet og lønnsomhet gjorde at en opprydding i eksisterende rammebetingelser og en mer konkurranseutsetting av deler av virksomheten var moden ved begynnelsen av dette tiåret. Åtte år etter den nye energiloven ser vi tegn til at markedsorienteringen og reguleringen av kraftsektoren er i ferd med å bære frukter. Overinvesteringene i kraftsektoren er redusert, og økningen i middel årsproduksjonsevne har nesten stoppet opp. Prisforskjellene på kraft mellom industrisektorene har jevnet seg noe ut, og nettariffene er redusert kraftig. Forskjellen i kraftpris mellom husholdninger og deler av industrien har imidlertid økt noe. Stadig nye reguleringer av sektoren, som pålegg om å separere kraftleveranser og overføringstjenester, ser ut til å medføre store endringer, og det vil derfor være viktig å følge utviklingen fremover.