Befolkningsframskrivning 2011-2040: Regionale forutsetninger og resultater

Abstract

Resultater fra årets befolkningsframskrivning gir vekst i en større andel av kommunene enn det som har vært resultatet i tidligere framskrivninger. Ifølge årets hovedalternativ vil det bli nedgang i én av fire kommuner de første fem årene. Dette er en lavere andel enn observert noen gang siden 1970. Blant fylkene er det ingen som vil få nedgang de første årene av framskrivningsperioden, selv ikke i framskrivningens lavalternativ. Ikke før mot slutten av perioden vil det bli noen fylker som får synkende folketall, ifølge hovedalternativet. Ifølge lavalternativet vil derimot noen, blant annet de nordnorske fylkene, få nedgang fra midten av perioden fram til 2040. Det er de endrede forutsetningene om innvandring som er årsaken til at flere regioner får vekst enn ved tidligere framskrivninger. At innvandringen de første årene er forutsatt å stige fra dagens nivå, betyr også sterkere vekst enn det som er registrert tidligere. Selv om det blir vekst i flere fylker og kommuner, er det fortsatt store regionale forskjeller. På fylkesnivå er veksten betydelig høyere i dem som omfatter en storbyregion enn i de fleste andre fylker.Vi har hatt sentralisering over lang tid. Det skyldes det innenlandske flyttemønsteret, hvor strømmene først og fremst går til storbyområdene. Til nå har innvandring utenfra forsterket sentraliseringen. Når vi legger det regionale inn- og utvandringsmønsteret fra 2006-2010 til grunn for framskrivningene, fortsetter sentraliseringen. Imidlertid er den noe svakere i årets hovedalternativ enn i fjorårets.