Vil subsidiering av energieffektivt utstyr løse miljøproblemene?

Abstract

Energieffektivisering har vært et viktig mål i energipolitikken. Energieffektivisering reduserer imidlertid energiprisen og energiutgiftene, noe som gir mer penger igjen til forbruk. For eksempel indikerer data for 2009 at husholdninger som har investert i varmepumpe bruker tilnærmet like mye strøm som før. Dette henger sammen med at de bruker mindre av andre energikilder, og reduserte energikostnader gir blant annet rom for økt strømforbruk. Adferdsendringene blir sterkere dersom investeringer i energieffektivt utstyr subsidieres. Husholdningene tar ut gevinster av energieffektivisering enten i høyere konsum eller økt fritid. Dette er i prinsippet en god ting. Problemet oppstår dersom dette økte forbruket fører til kostnader som konsumenten ikke selv bærer, som for eksempel skader på natur eller økte utslipp. Det er eksistensen av slike eksterne effekter, spesielt klimautslipp, som er begrunnelsen for at myndighetene ønsker å redusere energiforbruket gjennom energieffektivisering. Hvorvidt de klarer å oppnå det avhenger av størrelsen på tilbakevirkningseffektene på energiforbruket samt eventuelt andre forurensende goder konsumenten velger å benytte det økte pengebudsjettet på. Det er et empirisk spørsmål hvorvidt mer effektiv anvendelse av energi påvirker forbrukerne til å etterspørre mer eller mindre av ulike energigoder. Økt energieffektivisering i hjemmene kan også føre til økt etterspørsel etter for eksempel restaurantbesøk, feriereiser eller taxikjøring, som vil øke energiforbruket i andre sektorer. Dersom myndighetene velger å subsidiere investeringer i mer energieffektivt utstyr, vil det forsterke denne effekten via økning i konsumet. Empiriske analyser er derfor nødvendige for å vite hvilke effekter energieffektiviseringstiltak har på forbruk og utslipp.