Utviklingen i levealder og utforming av delingstall i et reformert pensjonssystem
Report

View/ Open
Date
2008Metadata
Show full item recordCollections
- Rapporter / Reports (SSB) [1733]
Abstract
Gjennom sitt vedtak om pensjonsreformen i mai 2005 ga Stortinget sin tilslutning
til en ordning med levealdersjustering. Dette elementet i pensjonsreformen er helt
sentralt for å begrense den veksten i folketrygdens utgifter til alderspensjon som vil
komme dersom levealderen fortsetter å øke. Ordningen skal innføres i kombinasjon
med en fleksibel pensjonsalder fra og med 62 år. Tankegangen er at en beregnet
pensjonsrettighet skal fordeles på forventet antall år som pensjonist. Tidlig pensjonering
gir lavere årlige ytelser da det blir flere år å dele ytelsene på. Ved senere
pensjonering blir ytelsene derimot høyere. I tråd med denne tankegangen skal det
også tas hensyn til at det blir flere år å dele ytelsen på når levealderen øker over tid.
Den enkelte kan motvirke en slik reduksjon ved å utsette pensjoneringen.
En ordning med levealdersjustering kan tenkes innført uavhengig av opptjeningsmodell
og aldersgrenser. Ordningen kan derfor anvendes på rettigheter opptjent
med dagens system, så vel som på opptjeningen av rettigheter med det nye systemet,
hvor opptjeningsprofilen ble vedtatt av Stortinget i april 2007. Levealdersjusteringen
kan også innføres uavhengig av om pensjonssystemet er sparelignende
eller ytelsesbasert. I de empiriske illustrasjonene i forbindelse med Pensjonskommisjonens
innstilling og behandlingen i Regjering og Storting i tidligere runder, er
det lagt til grunn et ytelsesbasert system. Gjennom høringsnotatet fra januar 2008
har Regjeringen (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008) derimot gått inn for
å framstille det nye pensjonssystemet som sparelignende.