dc.contributor.author | Lyngstad, Jan | |
dc.contributor.author | Kitterød, Ragni Hege | |
dc.date.accessioned | 2011-01-06T08:11:13Z | |
dc.date.available | 2011-01-06T08:11:13Z | |
dc.date.issued | 2008 | |
dc.identifier.issn | 0806-2056 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/181061 | |
dc.description | Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen,
skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. | en_US |
dc.description.abstract | På grunnlag av to utvalgsundersøkelser gjennomført av Statistisk sentralbyrå, har vi gjennom en rekke rapporter og artikler analysert situasjonen før og etter barne-bidragsreformen høsten 2003. Formålet med denne rapporten er å sammenfatte resultatene fra disse analysene.
Våre undersøkelser tyder på at det var en viss økning i antall rapporterte månedlige samværsdager fra 2002 til 2004, i hvert fall hvis vi legger samværsfedrenes svar til grunn. Vi kan likevel ikke være sikre på at dette er en direkte effekt av reformen. Den observerte endringen kan være videreføring av en mer langsiktig trend, eller et resultat av økt oppmerksomhet om en mer aktiv farsrolle generelt.
Det var flere som oppgav at foreldreansvaret var felles i 2004 enn i 2002, mens det var færre som mente at mor hadde foreldreansvaret alene. Likevel kan vi ikke si sikkert at det var en endring av fordelingen av foreldreansvaret i toårsperioden. Mye tyder på at mange foreldre ikke er helt klar over hva det siktes til når man spør om fordeling av foreldreansvar. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Statistisk sentralbyrå | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Rapporter;2008/45 | |
dc.subject | Barn | en_US |
dc.subject | Barnebidrag | en_US |
dc.subject | Foreldre | en_US |
dc.title | Samvær og bidrag 2002-2004. Sluttrapport | en_US |
dc.type | Research report | en_US |
dc.source.pagenumber | 41 s. | en_US |