Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBjørnstad, Roger
dc.contributor.authorFredriksen, Dennis
dc.contributor.authorGjelsvik, Marit Linnea
dc.contributor.authorStølen, Nils Martin
dc.date.accessioned2012-02-18T11:35:38Z
dc.date.available2012-02-18T11:35:38Z
dc.date.issued2008
dc.identifier.issn1892-7513
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/181265
dc.description.abstractSom i de fleste andre OECD-land, har Norge opplevd en betydelig økning i behovene for utdannet arbeidskraft gjennom de siste tiårene. Dette gjelder både arbeidskraft med utdanning fra universitet og høyskoler og arbeidskraft med utdanning fra videregående nivå. På grunn av en betydelig økning i utdanningskapasiteten på både videregående og høyere nivå i løpet av 1990-tallet, har tilgangen på utdannet arbeidskraft økt mer i Norge enn i de fleste andre land. Dette har bidratt til at den økte lønnsulikheten i Norge har vært mer moderat enn i de fleste OECD-land. Siden begynnelsen av 1990-tallet har vi i Statistisk sentralbyrå hatt et modellsystem hvor framskrivinger av tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft blir sett i sammenheng. Opplegget har vært basert på den makroøkonomiske modellen MODAG for å framskrive bruken av arbeidskraft i de ulike næringene. Sysselsettingsbehovene er deretter spredd ut på ulike utdanningskategorier basert på opplysninger fra administrative registre. Innenfor visse grenser er det lagt til grunn at sysselsettingens sammensetning etter utdanning utvikler seg i tråd med trender observert de foreliggende årene. Samordningen mellom tilbud og etterspørsel i MODAG gir et konsistent bilde for den samlede arbeidsledigheten. For å sikre en rimelig balanse på aggregert nivå er det lagt til grunn at finanspolitikken og pengepolitikken tilpasses slik at etterspørselen etter arbeidskraft ikke skal bli for sterk i forhold til tilgangen på arbeidskraft. Ytterligere økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet i form av mulighetene for økt nettoinnvandring, og da spesielt fra de nye EU-landene i Øst-Europa, ser ut til å ha redusert kravene til både finans- og pengepolitikken når det gjelder å sikre en stabil økonomisk utvikling. I tillegg til omfanget av nettoinnvandringen og tilpasninger av yrkesdeltakingen vil også lønnsdannelsen, slik den er modellert i MODAG, bidra til å motvirke mulige ubalanser som kan oppstå mellom tilbud og etterspørsel for arbeidskraft samlet sett.no_NO
dc.description.sponsorshipRapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratetno_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherStatistisk sentralbyråno_NO
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2008/29
dc.subjectArbeidskraftno_NO
dc.subjectEtterspørsel etter arbeidskraftno_NO
dc.subjectUtdanningno_NO
dc.subjectNorgeno_NO
dc.subjectUtdanningsgrupperno_NO
dc.subjectLønningerno_NO
dc.subjectLønnsforskjellerno_NO
dc.subjectFramskrivningerno_NO
dc.subjectMakroøkonomiske modellerno_NO
dc.subjectSysselsettingsbehovno_NO
dc.titleTilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, 1986-2025no_NO
dc.typeResearch reportno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Economics: 212no_NO
dc.source.pagenumber42 s.no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel