Kunnskapens krav : om opprettelsen av Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå

Abstract

I boken Kunnskapens krav portretteres fremtredende sosialøkonomer og politikere i Norge i tiden etter krigen. Boken er historien om opprettelsen av Forskningsavdelingen i 1950 og etableringen av nasjonalregnskapet i Norge.

I anledning Forskningsavdelingens 50-årsjubilum har tidligere forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, Olav Bjerkholt, skrevet boken Kunnskapens krav. - Boken tar for seg opprettelsen av avdelingen, starten på nasjonalregnskapet, nasjonalbudsjetteringen som etter hvert skulle lede til utvikling av makroøkonomiske modeller, og andre begivenheter i tidlig etterkrigstid, sier Bjerkholt. Boken tar i all hovedsak utgangspunkt i brevmateriale fra tidligere direktør i SSB Petter Jakob Bjerve og de kjente norske sosialøkonomene Ragnar Frisch (1895-1973) og Trygve Haavelmo (1911-1999). En stor del av dette materialet er ikke tidligere benyttet slik som brev og korrespondanse etter Trygve Haavelmo. Da Bjerve fikk tilbud om direktørstillingen satte han alle kort inn på at det skulle opprettes en forskningsavdeling og ville ikke takke ja til stillingen før han fikk gjennomslag for dette. Bjerve kjørte et hardt og strategisk løp mot Brofoss og takket nei til stillingen hele tre ganger før han fikk sin vilje og kunne sette seg i direktørstolen: "Dersom jeg skulle ta på meg jobben som sjef for Byrået, måtte det være for å bygge ut Byrået som analyse- og forskningsinstitusjon..."

Kunnskapens krav fremstår også som en serie med portretter av fremtredende sosialøkonomer og politikere i Norge i tiden etter krigen.