Vekst og fall blant norske industribedrifter Om nyetablering, nedlegging og omstilling

Abstract

Denne studien presenterer en omfattende analyse av vekstmonstre blant norske industribedrifter. Studien er delt i tre hoveddeler: Den første delen ser på betydningen av nyetablerte og nedlagte bedrifter for produksjon og sysselsetting. Den neste delen identifiserer faktorer som påvirker sannsynligheten for nedlegging. Den siste delen ser på omfanget av etablering og nedlegging av arbeidsplasser. Hvor viktige er nyetablering og bedriftsnedleggelser for endringer i populasjonen av industribedrifter, for total industriproduksjon og -sysselsetting? Dette er fokus i den første delen av studien. Det viser seg at betydningen er ganske beskjeden, ihvertfall på kort sikt. Nyetablerte bedrifter og bedrifter som står foran nedlegging er små; bedriftene i den førstnevnte gruppen er enda mindre enn i den siste. Nye etablerte bedrifter har en lav overlevelsesrate; bare halvparten av de nye bedriftene overlever i mer enn 4 år. Den andre delen av studien identifiserer faktorer som påvirker sannsynligheten for at en bedrift blir nedlagt. Sannsynligheten for nedleggelse er, cet.par., lavere i bedrifter som er lokalisert i regioner med DUstøtte, i bedrifter som er offentlig eid og i bedrifter med betydelig utenlandsk eierskap. Bedrifter som er knyttet til et fler-bedriftsforetak har en høyere tendens til å bli lagt ned. Ellers fremgår det at sannsynligheten for nedleggelse reduseres ved høyere produktivitet, flere sysselsatte og større maskinkapital. Yngre bedrifter har en lavere sannsynlighet for 6 overleve, alt annet likt. Resultatene i den tredje delstudien viser at omstillingen i arbeidsmarkedet i norsk industri er høy og på linje med andre OECD-land. 8,4 prosent av arbeidsplassene i industrien legges ned i et gjennomsnittlig år, mens nye arbeidsplasser årlig utgjør 7,1 prosent av sysselsettingen i industrien. Bare en liten del av disse tallene kan forklares ved at sysselsatte omplasseres mellom ulike næringer og regioner. Det er med andre ord en betydelig grad av heterogenitet blant industribedrifter innenfor fint klassifiserte næringsgrupper. Økonomiske teorier om arbeidskraftettersporsel og bedriftsheterogenitet er vurdert i forhold til de empiriske resultatene. Resultatene er i godt samsvar med en seleksjonsmodell presentert av Jovanovic (1982).