| dc.description.abstract | Av flere fornybare naturressurser gir vannkraften det overlegent største overskuddet i norsk økonomi. På lenger sikt kan overskuddet vokse ytterligere ettersom EU strammer inn klimapolitikken.
Kraftprisene, og dermed overskuddet i kraftsektoren, falt betydelig i 2012. Likevel er lønnsomheten i kraftsektoren vesentlig høyere enn i de andre sektorene som baserer seg på fornybare naturressurser. Selv etter prisfallet i 2012, er overskuddet i kraftsektoren mer enn dobbelt så stort som overskuddet i jord- og skogbruk, fiskeoppdrett, og i fisket til sammen
Kraftprisene er forventet å stige igjen
De neste fem årene ser det ut til at kraftprisene vil holde seg lave på grunn av flere faktorer: rask utbygging av ny, subsidiert, fornybar kraft, lave priser på andre energibærere og lave kvotepriser i EUs kvotemarked for klimagasser. På lenger sikt, derimot, forventes det at kraftprisene vil stige igjen da EUs mål om 43 prosent reduksjon av utslippene i EU ETS fra 1990 nivå innen 2030 vil måtte føre til vesentlig økte priser på utslipp i EU.
Kraftprisene i Norge vil knyttes tettere til markedsforholdene i resten av Europa
Siden begynnelsen av 1990-tallet har det skjedd store endringer i ramme¬betingelsene for kraftsektoren. Markedet ble sluppet fritt i 1991. Videre dannet Norge, Sverige, Finland og Danmark en felles kraftbørs. Norge har bygget, og planlegger å bygge, flere direkte overføringskabler til kontinentet. Kraftprisene i Norge har dermed blitt knyttet enda tettere til markedsforholdene i resten av Europa. Hvilke følger har det hatt for lønnsomheten i kraftsektoren, og for andre sektorer som bruker kraft, for eksempel kraftkrevende industri?
Markant økning i overskuddet rundt 2000
Overskuddet i kraftsektoren økte markant rundt år 2000, og har siden ligget på et vesentlig høyere nivå enn på 1990-tallet. En viktig drivkraft har vært økte elektrisitetspriser som følge av integrering av elektrisitetsmarkedene i Europa, men det har også vært produktivitetsøkninger i kraftsektoren fra starten av nittitallet og frem til nå som kan skyldes dereguleringen i 1991.
Lavere økonomisk risiko i kraftsektoren enn i industrien
Ved å sammenligne avkastningen på investert kapital for ulike sektorer i Norge ser vi at det ikke er slik at høy avkastning i kraftsektoren betyr lav avkastning i industrien og omvendt. I perioden 2000 til 2008 hadde begge sektorer stigende og etter hvert svært høy avkastning. Mens finanskrisen rammet avkastningen i industrien sterkt, holdt avkastningen seg oppe i kraftsektoren noe som kan tyde på at risikoen er høyere i industrien enn i kraftsektoren. | nb_NO |
