The double dividend in the presence of abatement technologies and local external effects

Abstract

Denne studien analyserer om det eksisterer en netto velferdsgevinst forbundet med å øke en uniform skatt på utslipp av klimagasser i kun den Norske økonomien utover en internasjonal kvotepris. Studien påviser et moderat velferdstap forbundet ved å øke en uniform nasjonal CO2 skatt fra 150 til 300 NOK/tonn. Utslippet av klimagasser faller med 11,7 prosent i 2050 som følge av skatteøkningen. Skatteøkningen innebærer at den direkte kostnaden per tonn reduksjon i utslippet koster mer enn kvoteprisen på 150 NOK/tonn. Utslippsteknologier som forsterker reduksjonen i utslippet øker derfor velferdstapet forbundet med skatteøkningen. Utslippsteknologier som forsterker utslippsreduksjonen bidrar også til å redusere skatteprovenyet som genereres av CO2 skatten ved at skattegrunnlaget reduseres. Dermed bidrar utslipsteknologiene til å redusere kutte i arbeidsgiveravgiften, siden proveny fra skatten på utslipp resirkuleres ved å kutte arbeidsgiveravgiften. Teknologiene bidrar på denne måten til å oppretholde avviket mellom samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk avkastning av arbeid, som igjen innebærer velferdskostnader. Reallokering av ressurser fra metall industrien til andre sektorer demper velferdskostnaden. Skattereformen gir imidlertid en velferdsgevinst hvis man tar hensyn til at skatteøkningen reduserer lokale negative eksterne effekter som for eksempel køståing og ulykker i trafikken. Studien påviser en moderat velferdsgevinst forbundet med en økning i en uniform global CO2 skatt fra 150 til 300 NOK/tonn. En slik skatteøkning innebærer at den internasjonale oljeprisen faller etter 2030 som følge av at innfasing av nye teknologier tar tid, og derfor gir store utslag i etterspørselen etter olje først på lang sikt. Det forventes at den Norske oljeproduksjonen da har falt så mye at Norge i liten grad rammes av dette prisfallet. Skatteøkningen innebærer også at verdensmarkedsprisene på energiintensive goder vil øke. Norge eksporterer energiintensive goder som f.eks. aluminium, og vil dermed tjene på at disse verdensmarkedsprisene stiger. Velferdsgevinsten forbundet med en slik skatteøkning er imidlertid kritisk avhengig av allokeringen av gratiskvoter til den Norske staten. Hvis omfanget av gratiskvoter reduseres må staten kjøpe kvoter fra utlandet. En prisøkning på kvoter vil dermed føre til et bytteforholdstap for Norge som kan føre til at samlet velferd faller.