Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNordbeck, Ola
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2017-10-20T11:16:15Z
dc.date.available2017-10-20T11:16:15Z
dc.date.issued2015-12
dc.identifier.isbn978-82-537-9275-0
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2461260
dc.description.abstractI 2006 publiserte SSB et notat med tittelen «Bygging i strandsonen» som beskrev en metode for å tallfeste byggeaktiviteten i strandsonen og andelen kystlinje som ligger innenfor 100 meter fra en bygning. Etter 2006 ble det et økt fokus på tilgjengelighet for friluftsliv i strandsonen og som et resultat ønsket Miljødirektoratet å utvikle en metodikk for å tallfeste Nasjonalt miljømål 3.3. (Allemannsretten) og indikatoren: ”Andel av arealet i 100-metersbeltet langs kysten fra svenskegrensa til og med Hordaland som er tilgjengelig”. I et samarbeid med Miljødirektoratet i 2008 utviklet SSB en metode for å kartlegge tilgjengelighet i strandsonen og i 2009 publiserte SSB statistikk over tilgjengelighet for første gang. Metoden er basert, prøvd ut og kommentert av flere aktører i strandsoneforvaltningen og innen forskningen. Metoden tar utgangspunkt i bygningsregisteret fra Matrikkelen, 100 metersbeltet og høydedata fra Kartverket og SSBs arealbrukskart. Fra arealbrukskartet er dyrket mark, vei- og jernbanearealer samt bygningsomriss hentet. Ved bruk av GISverktøy (Geografisk informasjonssystem) genereres 50 meters sirkelflater rundt følgende bygningers (bygninger med privatiserende karakter) yttervegger: • alle typer boliger med unntak av naust, båthus og sjøbuer • industribygninger • hotellbygninger, men ikke andre bygninger for overnatting eller restaurantbygning GIS blir deretter brukt for å slå sammen sirkelflatene også kjent som bygningsnære områder med dyrket mark, vei- og jernbanearealer og strandsonearealer. De strandsonearealer som ikke er beslaglagt av «tekniske inngrep» anses, i følge metoden, for å være potensielt tilgjengelige arealer for friluftsliv. Ved å bruke grunnlagsdata for forskjellige år er det mulig å se på endringene i arealstatus over tid. For å si noe om kvaliteten på strandsonearealet for friluftsliv blir helningsdata generert basert på høydedataene og slått sammen med de tekniske inngrepene. I 2015 brukte SSB den samme metoden for å kartlegge arealstatus og tilgjengelighet i 100 metersbeltet langs større vassdrag. Arealstatus i strandsonen og langs vassdrag var publisert som statistikk i juli 2015 og potensielt tilgjengelig strandsone var publisert som kartdata.nb_NO
dc.description.sponsorshipMiljødirektoratetnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherStatistisk sentralbyrånb_NO
dc.relation.ispartofseriesNotater / Documents;2015/47
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no*
dc.subjectArealbruknb_NO
dc.subjectDokumentasjonnb_NO
dc.titleTilgjengelighet i strandsonen og langs vassdrag. Dokumentasjon av datagrunnlag og metodenb_NO
dc.typeWorking papernb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Matematikk: 410::Statistikk: 412nb_NO
dc.source.pagenumber26nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal