Ny sentralitetsindeks for kommunene

Abstract

Statistisk sentralbyrå lanserer en ny indeks for sentralitet. Sentralitetsindeksen er en kode med en verdi for hver kommune, som gir et mål for kommunens sentralitet.

Beregningen av den nye sentralitetsindeksen er basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra alle bebodde grunnkretser. Landets 426 kommuner (1.1.2017) er delt inn i om lag 13.500 grunnkretser.

Indeksen er satt sammen av to del-indekser basert på: • Antall arbeidsplasser de som bor i den enkelte grunnkrets kan nå med bil i løpet av 90 minutter. • Hvor mange ulike typer servicefunksjoner (varer og tjenester) de som bor i den enkelte grunnkrets kan nå med bil i løpet av 90 minutter.

Antallet vektes, slik at en arbeidsplass eller servicefunksjon som ligger nært bostedet teller mer enn en som ligger lenger bort.

Den nye indeksen har verdier fra 0 (kun teoretisk mulig) til 1000 langs en kontinuerlig skala. Disse verdiene er gruppert til seks grupper, der andel innbyggere i hver gruppe er et viktig kriterium for klassifiseringen.

Det er enkelt å oppdatere den nye sentralitetsindeksen. Hvor ofte indeksen skal oppdateres er altså ikke et spørsmål om ressurser. Endringer i kommunestrukturen er heller ikke noe problem isolert sett.

Det som likevel kan være en utfordring er å publisere statistikk etter sentralitet tilrettelagt for tidsserier (bakover i tid) i Statistikkbanken ved oppdeling av kommuner. Dette er imidlertid et generelt problem ved endringer i kommunestrukturen, ikke knyttet spesielt til sentralitet.

Den nye indeksen er langt bedre enn den gamle av mange grunner. Med den nye metoden beregnes sentralitet med utgangspunkt i alle bebodde grunnkretser, ikke tettsteder og kommuner. Dette gir et langt høyere presisjonsnivå i beregningene.

Med den gamle metoden var det kun antall innbyggere i det dominerende tettstedet som satte regionens sentralitet, uavhengig av hva som måtte finnes utenfor tettstedet. Den nye metoden måler i alle retninger, uavhengig av tettsteds- og kommunegrenser. Arbeidsplasser og servicefunksjoner rundt en by har også betydning for byens sentralitet.

At indeksen ikke er basert på terskelverdier og gir verdier for sentralitet langs en kontinuerlige skala, som gjør det mulig å sammenligne sentraliteten til enkeltkommuner, er også en stor forbedring i forhold til den gamle indeksen.