Justert tettstedsavgrensing. Dokumentasjon av metode

Abstract

I 1999 utviklet SSB en automatisk metode for tettstedsavgrensing som har vært i bruk fram til i dag. Metoden er basert på avstandsmåling (bufring). Det viktigste datagrunnlaget er bygningspunkt fra Matrikkelen. Metoden følger SSBs tettstedsdefinisjon og fanger opp tettstedsområdene og befolkningen innen tettsteder, men på grunn av det enkle datagrunnlaget blir selve tettstedgrensa lite nøyaktig. Metoden fører til at det dannes en randsone omkring tettsteder som i praksis ofte er ubebygd og kan utgjøre et betydelig areal.

Siden 1999 har mengden av, kvaliteten på og tilgjengeligheten av digitale kartdata blitt markant forbedret. I dag har vi blant annet tilgang til bygningsomriss der det tidligere kun fantes bygningspunkt og Matrikkelen med eiendomsflater i stedet for eiendommer representert ved punkt. I dette arbeidet er avgrensingen av tettsteder oppdatert ved at disse nøyaktige digitale datagrunnlagene er tatt i bruk. Tettstedsdefinisjonen og hovedtrekkene i metoden ligger imidlertid fast.

Metoden er fortsatt basert på bufring av bygninger, men bufringen tar ikke lenger utgangspunkt i bygningspunkt fra Matrikkelen, men bygningsomriss. For å skape kontinuitet til tidligere avgrensinger skal bufferavstandene som brukes i hovedsak være de samme, det vil si 25 meter for de fleste typer bygninger og 100 meter for bygningstyper der man kan regne med at det finnes større opparbeidede områder rundt. Som tidligere må hoveddelen av tettstedet ha minst 200 innbyggere, og satellitter må ha minst 5 bolig- eller næringsbygninger.

I tillegg er SSBs arealbrukskart tatt inn i datagrunnlaget. Dette kartet er basert på sammenkobling av en lang rekke nøyaktige, digitale kartdata til et nytt kartgrunnlag. Kartet er spesielt nøyaktig i bebygde områder. Alle bygninger danner grunnlag for bebygde områder og områdene følger i stor grad eiendoms- og markslagsgrenser. I tillegg er bebygde elementer uten bygninger, slik som parker, idrettsområder og industriområder med i arealbrukskartet. Ved å bruke dette datasettet kan tettstedsgrensene tilpasses grensene for bebygde og opparbeidede arealer.

Med ny metode blir det avgrenset 963 tettsteder i 2013. Sammenlignet med den nærmeste tilgjengelige årgangen beregnet etter gammel metode, 2012, øker antall tettsteder med 21. Selv om det totale antallet tettsteder ikke øker mer, medfører metodeendringen ganske store endringer i tettstedsstrukturen; 43 tettsteder som fantes i 2012 går ut, mens 56 nye kommer inn. 56 av tettstedene som fantes i 2012 vokser sammen og danner 25 tettsteder med den nye metoden. 29 av tettstedene fra 2012 deles opp til totalt 67 tettsteder i 2013.

Det totale tettstedsarealet blir 2 128 kvadratkilometer og totalt antall bosatte i tettsteder blir 4 050 632, tettstedsarealet går ned med 290 kvadratkilometer og antall bosatte øker med 92 600. Dette fører til at befolkningstettheten i tettstedene går opp til 1904 bosatte per kvadratkilometer, en økning på 16 prosent. Økningen i befolkningstetthet tyder på at den nye metoden fanger opp bebygde og bosatte arealer mer effektivt enn tidligere metode.