Botid og kriminalitet blant voksne innvandrere i Norge

Abstract

De fem første årene etter innvilget opphold øker andelen siktede gjerningspersoner blant innvandrere, før dette stabiliseres og deretter synker etter ti års botid. Sammenhengen mellom botid og kriminalitet varierer etter innvandringsgrunn og landbakgrunn.

I denne studien undersøker forskerne sammenhengen mellom botid og kriminalitet blant alle innvandrere som fikk innvilget oppholdstillatelse fra og med fylte 18 år mellom 1993 og 2014.

I rapporten kan du blant annet lese at:

Andelen som begår minst ett lovbrudd et gitt år, øker hvert år fram til fem års botid, før den synker gradvis fram til 22 års botid. Sammenhengen mellom botid og kriminalitet varierer betydelig etter landbakgrunn. Blant innvandrere fra Europeiske land øker andelen gjerningspersoner kun de første par årene i Norge, mens det for innvandrere fra land utenfor Europa er en mer gradvis økning fram til mellom 5 og 10 års botid. Deretter synker andelen som begår kriminalitet i alle grupper Innvandringsgrunn har også stor betydning for sammenhengen mellom botid og kriminalitet: Blant arbeidsinnvandrere ser vi en svak økning fram til tre års botid. For flyktninger snur utviklingen etter fire år, men på et betydelig høyere nivå. Blant familieinnvandrere snur utviklingen etter ni år. Personer med ulik botid har ulik befolkningssammensetning og således ulik tilbøyelighet til å begå kriminalitet. Sosiodemografiske kjennetegn som alder, bosted, utdanning og inntekt endrer seg med botid og har derfor mye å si. Sammenhengen mellom botid og kriminalitet varierer noe for ulike lovbruddsgrupper. Analysene i denne studien er basert på statistikken over etterforskede lovbrudd, og undersøker sammenhengen mellom botid og kriminalitet med fokus på forskjeller etter innvandringsbakgrunn og type kriminalitet. Rapporten er skrevet med støtte fra Justis- og Beredskapsdepartementet, og er en fortsettelse av prosjektet «Selvforsørging og botid» som ble gjennomført i 2016.

Hensikten er å øke kunnskapen om hvilke prosesser som bidrar til variasjoner i kriminalitetsratene i ulike grupper av innvandrere i Norge, og således få bedre innsikt i mulige årsaker til at noen innvandrere begår kriminalitet, mens andre ikke gjør det.