Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100

Abstract

Rapporten analyserer den isolerte betydningen av realistisk inn- og utvandring i hvert år mot 2100 for materiell levestandard og offentlige finanser.

Analysen har inngått i et oppdrag for Finansdepartementet og Utvalget om langsiktige konsekvenser av høy innvandring (NOU 2017:2). Den bruker en oppdatert versjon av den makroøkonomiske modellen DEMEC til å simulere og sammenligne to typer scenarier for norsk økonomi til 2100. Scenariene bygger på identiske forutsetninger med unntak av de følgende om migrasjon:

I vårt «innvandringsscenario» er inn- og utvandringen lik det Statistisk sentralbyrå (SSB) kaller Hovedalternativet i befolkningsfremskrivningene fra 2016. Vi har vurdert dette som det mest realistiske av foreliggende SSB-fremskrivninger. Her ligger nettoinnvandringen nær 26 000 per år fra 2020. En økende andel av innvandrerne forventes å komme fra land utenfor EØS-området, i første rekke fra Afrika og Asia. I vårt alternative «0-scenario» skjer det ingen inn- og utvandring fra og med 2016. Studier av økonomisk vekst legger typisk liten vekt på folkemengdens størrelse. I forhold til de fleste andre land har imidlertid Norge betydelige inntekter fra olje- og gassutvinning og avkastning av finansformuen i utlandet som er helt uavhengige av befolkningen. Derfor vil fødselsoverskudd og nettoinnvandring isolert sett redusere per capita verdien av dem. Når de dessuten tilfaller fellesskapet via staten, fører en gitt økning i folkemengden isolert sett til at befolkningen ex ante denne økningen må gi fra seg noe av petroleumsformuen til de ekstra innbyggerne. Dette skjer gjennom økt skattebyrde når flere innbyggere skal ha en gitt standard på offentlig velferd innenfor handlingsregelens ramme. Kapittel 2 viser at petroleumsformuen må deles på svært mange flere når realistisk in- og utvandring får spille seg ut fremover. Folkemengden vokser jevnt fra dagens 5,3 millioner og passerer 8,5 millioner rett etter 2100 i innvandringsscenariet. Det er nær det dobbelte av 2100-nivået i 0-scenariet. Andelen av befolkningen med bakgrunn fra land utenom EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand øker jevnt fra 10 prosent i 2016 til 29 prosent i 2100. Andelen norskfødte med minst en norskfødt forelder faller fra 83 til 64 prosent i løpet av denne perioden.