| dc.description.abstract | Reise- og ferieundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal.
Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner, samt
datainnsamling for annen offisiell statistikk. Foruten data om nordmenns reisevaner, samles det også inn data om grensehandel, bruk av tobakk og andre
rusmidler, bruk av internett og informasjonsteknologi, vedfyring, influensavaksine,
barnevaksinasjon og holdninger til innvandring. Noen temaer er med hvert kvartal,
mens andre er med kun én gang.
Til hvert kvartal i 2018 ble det trukket et utvalg på 2 000 personer i alderen 16 til
79 år. I fjerde kvartal ble det trukket et tilleggsutvalg på 1 000 personer som kun
fikk spørsmål om rusvaner. Det er noe variasjon i svarprosent mellom kvartalene,
med 52 prosent som den laveste i andre kvartal, og 58 prosent som den høyeste i
fjerde kvartal. Ser man alle kvartaler under ett, ble svarprosenten 55 prosent. De
viktigste årsakene til frafall er at vi ikke kommer i kontakt med respondentene og
at personer ikke ønsker å delta. Det er yngre personer, spesielt aldersgruppen 25-44
år og personer med lav eller ingen utdanning som er vanskeligst å få med på
undersøkelsen.
Rapporten undersøker om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder,
kjønn, landsdel og utdanning. Vi finner at avvikene mellom netto- og bruttoutvalgene generelt sett er små, og at de i de fleste tilfeller ikke har betydning for
analysene. Vi finner noen avvik når det gjelder aldersfordeling. Personer i alderen
25–44 år er noe mindre representert i nettoutvalget enn andre aldersgrupper. De
største avvikene finner vi når vi studerer utdanningsnivået. Personer med
universitets- eller høyskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget
sammenliknet med personer med lavere utdanning. | nb_NO |
