Omlegging av indikatorene for penger og kreditt: Harmonisering med internasjonale standarder og tilpasning til nye kilder
Brynestad, Eirin Ingvaldsen; Haugen, Anne Karin Linderud; Tangen, Anne Hege; Vegsund, Heidi; Østensen, Katharina
Working paper
Published version
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2598482Utgivelsesdato
2019-02-01Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Notater / Documents [293]
Sammendrag
Omlegging av rapporteringen fra banker, kreditt- og finansieringsforetak, statlige
låneinstitutter og Norges Bank fra 2018 førte til at arbeidsprosesser, metoder og
programmer i pengemengdestatistikken og kredittindikatoren for innenlandsk
kreditt måtte tilpasses nytt kildegrunnlag. Samtidig var det naturlig å vurdere
statistikken opp mot internasjonale standarder for å sikre best mulig tilpasning. Det
var en målsetning for arbeidet at endringene ikke skulle påvirke utviklingen i
indikatorene og at nye vekstberegninger skulle gi en forlengelse av tidligere vekstserier. Bakgrunn og formål med arbeidet er omtalt i kapittel 1. Kapittel 3 gir en
kort presentasjon av indikatorene, mens internasjonale forpliktelser og anbefalinger
er omtalt i kapittel 4.
For at pengemengdestatistikken og kredittindikatoren for innenlandsk kreditt skulle
bli best mulig tilpasset internasjonale standarder, ble omfanget på finansobjektene
samt metoder endret. Påløpte, ikke-forfalte renter ble inkludert i innskudd i pengemengdestatistikken og i utlån i kredittindikatoren for innenlandsk kreditt. Videre
ble utlån fratrukket spesifiserte tapsavsetninger erstattet med brutto utlån i kredittindikatoren for innenlandsk kreditt. Her ble også brutto verdipapirlån erstattet med
netto, dvs. brutto verdipapirlån fratrukket egenbeholdning. Metoden for å beregne
valutakursomvurderinger ble endret til anbefalt metode i IMFs standard. Dessuten
ble det besluttet å legge om rutinen for sesongjustering, slik at denne blir bedre
tilpasset den anbefalte løsningen fra Eurostat. For at endringene i objektsomfang
ikke skulle forårsake brudd i vekstseriene måtte vekstberegningen endres. Sertifikater og obligasjoner ble slått sammen for å tilpasses norsk lovgivning og for å
harmonisere omfanget på de to delene av indikatoren for samlet kreditt. Endringer
og anbefalinger fra arbeidsgruppa er oppsummert i kapittel 2. Endringer i objektsomfang er nærmere omtalt i kapittel 5, mens endringer i metoder er omtalt i
kapittel 6.
Arbeidsgruppa valgte bevisst å fravike de internasjonale standardene for verdsetting av finansobjektene samt for påløpte, ikke-forfalte renter på verdipapirlån.
Grunnet manglende informasjon i kildegrunnlaget, ble ikke påløpte, ikke-forfalte
renter inkludert i verdipapirlånene. Av samme grunn benyttes nå bokført verdi på
innskudd og utlån, og ikke nominell verdi som er anbefalt i standardene og som
tidligere ble benyttet. Fordi pålydende verdi gir et bedre bilde av gjeldsutviklingen
enn markedsverdi, blir verdipapirene fortsatt verdsatt til pålydende verdi, i strid
med anbefalingene for finansregnskapet. Avvikene fra standarden og begrunnelsen
for disse er nærmere omtalt under 5.2.
I indikatoren for samlet kreditt er det ikke gjort noen endringer i den utenlandske
kreditten. Det skyldes at kildene for utenlandsgjelden er uendret samt at endringene
i omfang og metoder i indikatoren for innenlandsk kreditt førte til at de to delene
av indikatoren for samlet kreditt ble bedre harmonisert. Ved gjennomgangen ble
det likevel klart at omfanget på de to delene av indikatoren for samlet kreditt ikke
er godt nok harmonisert i omfang. Arbeidsgruppa anbefaler derfor at omfanget på
de to delene av indikatorene for samlet kreditt harmoniseres bedre og at konsernlån
tas ut av indikatoren for publikums samlede kreditt. Dette er omtalt nærmere under
5.2.
For å forenkle produksjonsrutinene ble det besluttet å legge ned to serier for innenlandsk kreditt som viste seg å ikke ha noen regelmessige brukere. Dette gjaldt
seriene Vekst hittil i år og Tre måneders glidende gjennomsnitt og er kort omtalt
under 7.2.
Endringene har vært mange og til dels omfattende. Størst effekt på statistikken
hadde endringene i objektsomfang, som forårsaket i brudd i beholdningsseriene.
For pengemengdestatistikken ble likevel de største bruddene forårsaket av feil i
tidligere rapporterte innskuddsdata. Omfanget på endringene og tidligere feilrapportering, samt konsekvensene for statistikken og statistikkproduksjonen, er
omtalt nærmere i kapittel 7. I kapittel 8 er arbeid som gjenstår listet opp.
Beskrivelse
Arbeidsgruppa vil rette en spesiell takk til Norges Bank som har gitt tillatelse til å publisere rapporten fra Utlånsbegrepgruppen som vedlegg til denne rapporten