Omlegging av indikatorene for penger og kreditt: Harmonisering med internasjonale standarder og tilpasning til nye kilder

Abstract

Omlegging av rapporteringen fra banker, kreditt- og finansieringsforetak, statlige låneinstitutter og Norges Bank fra 2018 førte til at arbeidsprosesser, metoder og programmer i pengemengdestatistikken og kredittindikatoren for innenlandsk kreditt måtte tilpasses nytt kildegrunnlag. Samtidig var det naturlig å vurdere statistikken opp mot internasjonale standarder for å sikre best mulig tilpasning. Det var en målsetning for arbeidet at endringene ikke skulle påvirke utviklingen i indikatorene og at nye vekstberegninger skulle gi en forlengelse av tidligere vekstserier. Bakgrunn og formål med arbeidet er omtalt i kapittel 1. Kapittel 3 gir en kort presentasjon av indikatorene, mens internasjonale forpliktelser og anbefalinger er omtalt i kapittel 4.

For at pengemengdestatistikken og kredittindikatoren for innenlandsk kreditt skulle bli best mulig tilpasset internasjonale standarder, ble omfanget på finansobjektene samt metoder endret. Påløpte, ikke-forfalte renter ble inkludert i innskudd i pengemengdestatistikken og i utlån i kredittindikatoren for innenlandsk kreditt. Videre ble utlån fratrukket spesifiserte tapsavsetninger erstattet med brutto utlån i kredittindikatoren for innenlandsk kreditt. Her ble også brutto verdipapirlån erstattet med netto, dvs. brutto verdipapirlån fratrukket egenbeholdning. Metoden for å beregne valutakursomvurderinger ble endret til anbefalt metode i IMFs standard. Dessuten ble det besluttet å legge om rutinen for sesongjustering, slik at denne blir bedre tilpasset den anbefalte løsningen fra Eurostat. For at endringene i objektsomfang ikke skulle forårsake brudd i vekstseriene måtte vekstberegningen endres. Sertifikater og obligasjoner ble slått sammen for å tilpasses norsk lovgivning og for å harmonisere omfanget på de to delene av indikatoren for samlet kreditt. Endringer og anbefalinger fra arbeidsgruppa er oppsummert i kapittel 2. Endringer i objektsomfang er nærmere omtalt i kapittel 5, mens endringer i metoder er omtalt i kapittel 6.

Arbeidsgruppa valgte bevisst å fravike de internasjonale standardene for verdsetting av finansobjektene samt for påløpte, ikke-forfalte renter på verdipapirlån. Grunnet manglende informasjon i kildegrunnlaget, ble ikke påløpte, ikke-forfalte renter inkludert i verdipapirlånene. Av samme grunn benyttes nå bokført verdi på innskudd og utlån, og ikke nominell verdi som er anbefalt i standardene og som tidligere ble benyttet. Fordi pålydende verdi gir et bedre bilde av gjeldsutviklingen enn markedsverdi, blir verdipapirene fortsatt verdsatt til pålydende verdi, i strid med anbefalingene for finansregnskapet. Avvikene fra standarden og begrunnelsen for disse er nærmere omtalt under 5.2.

I indikatoren for samlet kreditt er det ikke gjort noen endringer i den utenlandske kreditten. Det skyldes at kildene for utenlandsgjelden er uendret samt at endringene i omfang og metoder i indikatoren for innenlandsk kreditt førte til at de to delene av indikatoren for samlet kreditt ble bedre harmonisert. Ved gjennomgangen ble det likevel klart at omfanget på de to delene av indikatoren for samlet kreditt ikke er godt nok harmonisert i omfang. Arbeidsgruppa anbefaler derfor at omfanget på de to delene av indikatorene for samlet kreditt harmoniseres bedre og at konsernlån tas ut av indikatoren for publikums samlede kreditt. Dette er omtalt nærmere under 5.2.

For å forenkle produksjonsrutinene ble det besluttet å legge ned to serier for innenlandsk kreditt som viste seg å ikke ha noen regelmessige brukere. Dette gjaldt seriene Vekst hittil i år og Tre måneders glidende gjennomsnitt og er kort omtalt under 7.2.

Endringene har vært mange og til dels omfattende. Størst effekt på statistikken hadde endringene i objektsomfang, som forårsaket i brudd i beholdningsseriene. For pengemengdestatistikken ble likevel de største bruddene forårsaket av feil i tidligere rapporterte innskuddsdata. Omfanget på endringene og tidligere feilrapportering, samt konsekvensene for statistikken og statistikkproduksjonen, er omtalt nærmere i kapittel 7. I kapittel 8 er arbeid som gjenstår listet opp.