Kjørelengdestatistikk. Endringer i metode og beregninger 2018

Abstract

Statistikk for samlede og gjennomsnittlige årlige kjørelengder for den norske bilparken ble første gang publisert i 2009. Oppdaterte beregninger av kjørelengdene har siden blitt offentliggjort hvert år basert på beregningsmodellen som ble utviklet av Statistisk sentralbyrå i prosjektperioden 2007-2009.

Den raske tekniske utviklingen de siste årene, spesielt innenfor mer miljøvennlig motorteknologi og nye drivstofftyper, har imidlertid skapt behov for tilpasninger i kjørelengdemodellen for å sikre beregninger av god kvalitet på detaljerte nivåer. På bakgrunn av dette foretok Statistisk sentralbyrå en gjennomgang av statistikken i 2018, med formål å kvalitetssikre og videreutvikle det metodiske grunnlaget for beregningene.

Omleggingen av kjørelengdemodellen i 2018 besto av to hoveddeler: 1. Forenkling og kvalitetssikring av modellen 2. Utvikling av en mer detaljert estimeringsmodell

I den første fasen ble kjørelengdemodellen forenklet ved at en omfattende sekvens med rettealgoritmer ble erstatt av estimering, uten at statistikken ble vesentlig påvirket av endringen. Produksjonsflyten ble samtidig strømlinjeformet og en feil i grupperingen av campingbiler ble rettet opp (kapittel 2).

I den andre fasen ble det utviklet en mer detaljert estimeringsmodell for kjørelengdene ved å innføre totalvektklasser for hver kjøretøytype og en mer detaljert inndeling i drivstoffgrupper (kapittel 3).

Med unntak av campingbiler og lastebiler med totalvekt under 12 tonn er effekten av omleggingen fra gammel til ny modell mindre enn 1 prosent i absoluttverdi for kjøretøygruppene i statistikken. Det er likevel en generell tendens til at den nye modellen gir noe lavere beregnede kjørelengder for kjøretøyer eldre enn 15 år innenfor de fleste av kjøretypene i statistikken (tabell 3.4).

I sum vil endringene som følger av omleggingen fra gammel til ny kjørelengdemodell: • Ha begrenset innvirkning på de samlede og gjennomsnittlige kjørelengdene som offentliggjøres og brukes som grunnlag for annen statistikk. • Gjøre det mulig å frigi statistikk på mer detaljert nivåer enn tidligere for ulike drivstofftyper innenfor hver kjøretøytype. • Sikre en robust estimeringsmodell som er godt rustet til å håndtere framtidige endringer i motorteknologi og kjøremønster. • Gjøre produksjonen av statistikken mer oversiktlig og effektiv.