Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon – tredje runde (NorLAG3). Dokumentasjonsrapport

Abstract

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte i 2017 den tredje runden med datainnsamling for den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG3) på oppdrag fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

NorLAG er en studie av midtlivet og eldre år i Norge. Formålet med studien er å få økt kunnskap om livet etter fylte 40 år. Fokus er på sentrale livsområder som arbeid og pensjonering, familie og generasjoner, helse og omsorg, mestring og livskvalitet.

NorLAG er en longitudinell studie som gir økt kunnskap om variasjon og endring i sosial deltakelse, helse og livskvalitet gjennom livet ved å studere atferd og overganger på sentrale livsområder. Det har vært to runder med datainnsamling tidligere – første gang i 2002/2003 og andre gang i 2007/2008. I tredje runde ble alle som var 50 år eller mer og hadde deltatt i minst en av de tidligere rundene kontaktet.

Det var til sammen 9 330 respondenter i utvalget. Hundre av disse ble tilfeldig trukket ut til å delta i en forundersøkelse. Utvalget i hovedundersøkelsen var dermed på 9 230 respondenter. Respondentene skulle først delta i et om lag 30 minutters telefonintervju. I etterkant fikk de tilsendt et selvutfyllingsskjema som de kunne velge å fylle ut enten på web eller papir. Det ble totalt gjennomført 6 099 telefonintervju. Dette utgjør 68 prosent av bruttoutvalget. Selvutfyllingsskjemaet ble besvart av 4 461 personer, noe som tilsvarer 73 prosent av de som fikk tilsendt skjema. Det var på forhånd knyttet spenning til hvor stor andel vi ville få svar fra på web, gitt at personene som skulle svare var fra 50 til 95 år. Blant de som svarte på selvutfyllingsskjemaet, svarte 81 prosent på web og 19 prosent på papir.

Telefonintervjuskjemaet er tilpasset livssituasjonen til den enkelte respondent. I intervjuet brukte vi derfor både informasjon fra register som SSB har tilgang til og informasjon fra tidligere runder av NorLAG. I tillegg til informasjon om respondenten selv, ble det koblet på registerinformasjon om foreldre, barn og partner. Det ble også koblet på en stor mengde registerinformasjon i etterkant av intervjuingen, hovedsakelig om utdanning, inntekt, formue, trygd og stønader.